“Tillegg C: De tre vitner” Kom, følg med meg – for enkeltpersoner og familier: Mormons bok 2020 (2020)
Tillegg C”, Kom, følg med meg – for enkeltpersoner og familier: 2020
Tillegg C
De tre vitner
I over fem år – fra tidspunktet da engelen Moroni for første gang besøkte Joseph Smith, til 1829 – var Joseph den eneste person som fikk lov til å se gullplatene. Dette førte til intens kritikk og forfølgelse fra de som trodde han bedro folk. Så tenk deg gleden Joseph må ha følt da han, mens han oversatte Mormons bok, fikk vite at Herren ville la andre få se platene og at de også skulle “vitne om bokens sannhet og om hva den inneholder” (2 Nephi 27:12–14; se også 2 Nephi 11:3; Ether 5:2–4).
I juni 1829 ba Oliver Cowdery, David Whitmer og Martin Harris om å få lov til å bli de tre vitner som Mormons bok profeterte om. Herren innvilget deres ønske (se L&p 17) og sendte en engel som viste dem platene Disse menn ble kjent som de tre vitner, og deres skrevne vitnesbyrd er tatt med i hvert eksemplar av Mormons bok.1
President Dallin H Oaks forklarte hvorfor de tre vitners vitnesbyrd er så overbevisende: “Mot alle disse mulige innvendinger står de tre vitners vitnesbyrd om Mormons bok meget sterkt. Hver av de tre hadde mer enn nok grunner og anledninger til å frafalle sitt vitnesbyrd hvis det hadde vært falskt, eller til å svare unnvikende om detaljer hvis noen hadde vært unøyaktige. Det er velkjent at alle disse tre vitnene, på grunn av uenighet eller sjalusi som involverte andre ledere i Kirken, ble utelukket fra Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ca. åtte år etter at deres vitnesbyrd var offentliggjort. Alle tre skilte lag og hadde ingen felles interesse av å hevde at vitnesbyrdet hadde vært avtalt spill. Ikke desto mindre fravek ingen av disse vitnene så lenge de levde – varierende fra 12 til 50 år etter at de ble utelukket – sitt offentliggjorte vitnesbyrd eller sa noe som gir noen som helst tvil om at det var sant.”2
De tre vitnene var urokkelige i sin trofasthet mot sine vitnesbyrd om Mormons bok så lenge de levde.
Oliver Cowdery
Etter at han ble døpt inn i Kirken på ny og kort tid før sin død, samtalte Oliver med en misjonær, eldste Jacob Gates, som reiste gjennom Richmond i Missouri, på vei for å tjene som misjonær i England. Eldste Gates spurte Oliver om hans vitnesbyrd om Mormons bok. Eldste Gates’ sønn gjenfortalte Olivers reaksjon:
“Det virket som om spørsmålet gjorde dypt inntrykk på Oliver. Han svarte ikke ett ord, men reiste seg opp fra lenestolen, gikk til bokhyllen og tok ut et eksemplar av den første utgaven av Mormons bok, slo opp i De tre vitners vitnesbyrd, og leste på den mest høytidelige måte de ord som han hadde underskrevet med sitt navn nesten 20 år tidligere. Vendt mot min far sa han: ‘Jacob, jeg vil at du skal huske det jeg sier til deg. Jeg er en døende mann, og hva ville det gavne meg å fortelle deg en løgn? Jeg vet,’ sa han, ‘at Mormons bok ble oversatt ved Guds gave og kraft. Mine øyne så, mine ører hørte, og min forståelse ble rørt ved, og jeg vet at det jeg vitnet om er sant. Det var ingen drøm, ikke et sinns tomme innbilning – det var virkelig.’”3
David Whitmer
I sine senere år ble David Whitmer oppmerksom på rykter om at han hadde benektet sitt vitnesbyrd om Mormons bok. Som et tilsvar på disse beskyldningene, bekreftet David på ny sitt vitnesbyrd i et brev som ble publisert i lokalavisen, Richmond Conservator:
“For at verden kan kjenne sannheten, ønsker jeg nå, når jeg står i selve solnedgangen av livet, og i frykt for Gud, en gang for alle å gjøre denne offentlig uttalelse:
At jeg aldri på noe tidspunkt har benektet dette vitnesbyrd eller deler av det, som siden har blitt publisert i denne boken, som et av de tre vitner. De som kjenner meg best, vet at jeg alltid har holdt fast ved dette vitnesbyrdet – og så intet menneske må bli villedet eller tvile på mitt nåværende syn på dette, bekrefter jeg nå igjen sannheten av alle mine uttalelser som da ble gjort og publisert.
“‘Den som har ører å høre med, han høre,’ det var ingen vrangforestilling! Det som er skrevet, er skrevet – og la ham som leser, forstå.”4
Martin Harris
Martin Harris forlot Kirken for en tid like etter Oliver Cowdery, men ble til slutt døpt på ny. I sine senere år var han kjent for å gå med et eksemplar av Mormons bok under armen, og bære vitnesbyrd om dens sannhet til alle som ville høre: “Jeg vet at Mormons bok virkelig er sann. Og selv om alle mennesker skulle benekte bokens sannhet, tør jeg ikke gjøre det. Mitt hjerte er rolig. O Gud, mitt hjerte er rolig. Jeg kan ikke vite det mer virkelig eller sikkert enn jeg gjør.”5
George Godfrey, en bekjent av Martin, skrev: “Noen få timer før han døde … spurte jeg [Martin] om han ikke følte at det i det minste var et element av svik eller bedrageri i det som var skrevet og sagt om fremkomsten av Mormons bok, og han svarte som han alltid hadde gjort … og sa: ‘Mormons bok er ikke oppspinn. Jeg vet det jeg vet. Jeg har sett det jeg har sett og jeg har hørt det jeg har hørt. Jeg har sett gullplatene fra hvilke Mormons bok er blitt skrevet. En engel viste seg for meg og andre, og vitnet om opptegnelsens sannhet, og hadde jeg vært villig til å avlegge falsk ed eller sverge falsk mot det vitnesbyrdet jeg nå bærer kunne jeg ha vært en rik mann, men jeg kunne ikke vitne annerledes enn det jeg har gjort og nå gjør, for disse ting er sanne.’”6
“Så mange vitners munn som han synes gavnlig”
De tre vitners vitnesbyrd gjør ekstra inntrykk når man tar i betraktning deres opplevelser både i og utenfor Kirken.7 Oliver, David og Martin sluttet aldri på noe tidspunkt å vitne om det de hadde opplevd og bære vitnesbyrd om at Mormons bok ble oversatt ved Guds gave og kraft. Og de var ikke de eneste.
Nephi erklærte i fordums tid: “Gud Herren [vil] la bokens ord komme frem, og han vil stadfeste sitt ord ved så mange vitners munn som han synes gavnlig, og ve den som forkaster Guds ord” (2 Nephi 27:14). I tillegg til profeten Joseph Smith og de tre vitner, valgte Herren også åtte andre vitner som fikk se platene. Deres vitnesbyrd er også tatt med i hvert eksemplar av Mormons bok. Som Oliver, David og Martin, forble de åtte vitner trofaste mot sitt vitnesbyrd om Mormons bok og sitt vitne om gullplatene.
William E. McLellin var en tidlig konvertitt til Kirken som kjente mange av vitnene til Mormons bok personlig. William forlot til slutt Kirken, men han forble dypt påvirket av de overbevisende vitnesbyrd han hadde hørt fra vitnene.
“Nå spør jeg,” skrev McLellin mot slutten av sitt liv, “hva gjør jeg med en slik sky av trofaste vitner, som bærer slikt et rasjonelt og allikevel høytidelig vitnesbyrd? Disse menn så i sin beste alder engelen i synet, og bar sine vitnesbyrd til alle mennesker. Og åtte menn så platene, og tok på dem. Følgelig visste alle disse menn at det de erklærte var absolutt sant. Og de gjorde det mens de var unge, og nå når de er gamle erklærer de de samme ting.”8
Selv om vi ikke har sett gullplatene slik de tre vitner gjorde, kan vi hente styrke fra deres vitnesbyrd. Selv når deres renommé ble utfordret og deres sikkerhet og liv ble truet på grunn av deres vitnesbyrd, forble disse hederlige menn tappert trofaste mot sine vitnesbyrd til siste slutt.