“6.-12. mai. Lukas 12-17; Johannes 11: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet’” Kom, følg med meg – for Søndagsskolen: Det nye testamente 2019 (2019)
“6.-12. mai. Lukas 12-17; Johannes 11”, Kom, følg med meg – for Søndagsskolen: 2019
6.-12. mai
Lukas 12-17; Johannes 11
“Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet”
Begynn din forberedelse ved ydmykt å studere Lukas 12-17 og Johannes 11. Hvilke “bortkomne får” i klassen tenker du på? Bruk Kom, følg med meg – for enkeltpersoner og familier og denne oversikten når du søker Herrens veiledning om hvordan du best kan dekke elevenes behov, selv om de ikke kommer til klassen.
Skriv ned dine tilskyndelser
Oppfordre til å dele
Anvendelse er en viktig del av å lære, så be elevene fortelle hvordan de har valgt å etterleve noe de har lært av Skriftene denne uken.
Undervis i læren
Ingen unnskyldning er god nok til å forkaste evangeliet.
-
For å hjelpe elevene å studere lignelsen om det store gjestebudet, kan du invitere dem til en innbilt fest som du skal være vert for. Be dem gi noen grunner til hvorfor de ville eller ikke ville ha kommet. Les Lukas 14:15-24 sammen, og snakk om unnskyldningene personene i lignelsen kom med da de ble invitert til en fest som symboliserte evangeliets velsignelser. Hvilke unnskyldninger kommer folk med i dag for å unnlate å godta Frelserens invitasjoner til å motta vår himmelske Faders velsignelser? Kanskje elevene kan fortelle om velsignelser de har mottatt når de har gjort ofrene som er nødvendig for å etterleve visse prinsipper i evangeliet.
Vi kan finne de bortkomne og fryde oss sammen med Faderen når de kommer tilbake.
-
Hvordan kan du inspirere dem du underviser, til å finne personer som er “bortkommet” fordi de ikke har evangeliets velsignelser, og invitere dem til å komme tilbake? Du kan gjerne be elevene tenke et øyeblikk på “bortkomne får” de kjenner, og deretter lese Lukas 15:1-7 med vedkommende i tankene. Hva føler de seg inspirert til å gjøre for å hjelpe vedkommende med følsomhet og kjærlighet? Artikkelen av president Thomas S. Monson i “Ytterligere ressurser” eller eldste Mervyn B. Arnolds tale “Til unnsetning: Vi kan klare det”( Ensign eller Liahona, mai 2016, 53-55) kan bidra til denne diskusjonen.
-
Ville det være nyttig for elevene å forstå hvordan man kan komme bort? Vurder å gi grupper av elever en av lignelsene i Lukas 15 å studere. Hva antyder lignelsene om hvordan vi skulle prøve å finne de bortkomne? Hvilke ord i Lukas 15 viser hva vår himmelske Fader føler for dem som er borte? Å synge “Kjærlig er Herren, vår hyrde”, Salmer, nr. 145, sammen kan være et meningsfylt tillegg til læresetningene i disse lignelsene.
-
Elevene kan ha nytte av å fokusere på ordene og handlingene til den eldste sønnen i lignelsen om den fortapte sønn. Kanskje de kan skrive en alternativ slutt til lignelsen der den eldste sønnens holdning til sin bror er annerledes. Hva lærer farens råd i lignelsen oss om hva vi skulle føle overfor dem som er borte, og dem som vender tilbake til evangeliet? (Se også eldste Jeffrey R. Hollands uttalelse i “Ytterligere ressurser”.) Du kan også be elevene forestille seg at de er faren i denne lignelsen. Hvilke andre råd vil de gi den eldste sønnen for å hjelpe ham å glede seg over andres utvikling eller fremgang?
Jesus Kristus er oppstandelsen og livet.
-
Fant noen av elevene noe som styrket deres tro på at Jesus Kristus er Guds Sønn og den lovede Messias, da de leste om at Jesus ble oppreist fra de døde denne uken? Be dem fortelle om det de finner ut. Hvilke andre erfaringer har utviklet deres tro på Jesus Kristus? Du kan gjerne forklare at da dette miraklet fant sted, sto ikke Lasarus opp fra de døde, men ble bragt tilbake til jordelivet.
-
Én måte å granske Johannes 11:1-46 på, er å be elevene bytte på å lese versene og be dem stoppe når de finner noe som tyder på tro på Jesus Kristus. Be dem snakke om det de har funnet ut. Hvordan kan prøvelser og svakheter styrke vår tro på ham?
-
En annen måte å lese denne beretningen på er å be noen elever overveie perspektivene til de involverte personene – for eksempel Frelseren, apostlene, Marta, Maria og Lasarus. Hva kan vi lære av hver av dem? Hva kan vi lære om Frelseren av Johannes 11:33-35? Hvorfor er det viktig å vite dette om ham?
Oppmuntre til å lære hjemme
For å oppmuntre elevene til å lese Matteus 19-20; Markus 10 og Lukas 18, kan du stille et spørsmål som dette: “Hva ville dere ha følt dersom dere arbeidet hele dagen og fikk betalt det samme som noen som bare arbeidet en time?” Fortell dem at det er en lignelse i neste ukes lesning som antyder hvordan dette kan regnes som rettferdig.
Ytterligere ressurser
“Du fant meg.”
President Thomas S. Monson fortalte om følgende opplevelse han hadde mens han var biskop: “En søndag morgen la jeg merke til at Richard, en av våre prester som sjelden var tilstede, heller ikke denne søndagen var på prestedømsmøtet. Jeg overlot quorumet til veilederen og dro hjem til Richard. Hans mor sa at han arbeidet på et bilverksted i nærheten. Jeg kjørte til verkstedet for å finne Richard og lette overalt, men kunne ikke se ham. Plutselig ble jeg tilskyndet til å ta en titt ned i den gammeldagse smøregraven ved siden av bygningen. I mørket kunne jeg se to skinnende øyne. Jeg hørte Richard si: ‘Du fant meg, biskop! Jeg skal komme opp.’ Richard og jeg pratet sammen, og jeg fortalte ham at vi savnet ham og trengte ham. Jeg fikk ham til å forplikte seg til å komme til møtene… Richard sa [senere] at vendepunktet for ham var da hans biskop fant ham i en smøregrav og hjalp ham tilbake til aktivitet.” (“Sukkerroer og en sjels verdi”, Liahona, juli 2009, 2).
Lærdom fra den andre fortapte sønn.
Eldste Jeffrey R. Holland uttalte følgende om den fortapte sønns storebror:
“Denne sønnen er sint, men ikke så mye fordi den andre har kommet hjem. Han er sint fordi hans foreldre er så glade for det. Denne pliktoppfyllende sønn – han er herlig pliktoppfyllende – føler seg ikke verdsatt og synes kanskje mer enn bare litt synd på seg selv, og glemmer et øyeblikk at han aldri har måttet oppleve elendighet eller fortvilelse, frykt eller avsky for seg selv. Han glemmer et øyeblikk at hver kalv på gården allerede er hans, og det er også alle kappene i skapet og alle ringene i skuffen. Han glemmer et øyeblikk at hans trofasthet alltid har blitt og alltid vil bli belønnet.
Nei, han som praktisk talt har alt og som med sitt iherdige, gode arbeid har fortjent det, mangler den ene tingen som kunne gjøre ham til den Herrens fullkomne mann han nesten er. Det gjenstår for ham å få den medfølelse og barmhjertighet, det nestekjærlige perspektiv som skal til for å se at det ikke er noen rival som kommer tilbake. Det er hans bror. Som hans far tryglet ham om å forstå, er dette en som var død og nå er blitt levende. Det er en som var tapt og nå er funnet.” (“Den andre fortapte sønn”, Liahona, juli 2002, 69).