“24. Misjonæranbefalinger og -tjeneste”, Generell håndbok: Tjeneste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (2020).
“24. Misjonæranbefalinger og -tjeneste”, Generell håndbok: Tjeneste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (2020).
Bilde
misjonærer som underviser en kvinne
24.
Misjonæranbefalinger og -tjeneste
24.0
Innledning
I fordums tid ga Herren i oppdrag å samle Israel, og gjøre “alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,” (Matteus 28:19, se også vers 20). Herren har fornyet dette oppdraget i disse siste dager (se Lære og pakter 39:11; 68:6–8; 112:28–30). Alle medlemmer av Kirken inngår pakt ved dåpen om å være Guds vitner og tjene andre (se Mosiah 18:8–10).
Å tjene Herren som misjonær er et hellig privilegium. Den gir evige velsignelser til vedkommende og dem han eller hun yter tjeneste til (se Lære og pakter 18:14–16).
Misjonskall omfatter et oppdrag om å undervise i evangeliet, støtte arbeidet til Kirkens avdelinger eller enheter eller yte tjeneste i lokalsamfunnet. Herren forventer at alle unge menn som er i stand til det, forbereder seg til tjeneste (se Lære og pakter 36:1, 4–7). Unge kvinner og eldre medlemmer som ønsker å tjene, skulle også forberede seg. En vesentlig del av forberedelsen er å anstrenge seg for å bli omvendt til Jesus Kristus og hans gjengitte evangelium. De som ønsker å tjene, forbereder seg også fysisk, psykisk, følelsesmessig og økonomisk.
24.1
Kalt til å tjene
Enhver misjonær kalles til å hjelpe vår himmelske Fader og Jesus Kristus i deres verk. Misjonærer representerer Jesus Kristus og hans gjenopprettede kirke. De tjener uselvisk Herren i et kjærlighetsarbeid blant hans barn. (Se Matteus 16:25; 22:36–40.)
Misjonskall gis til medlemmer som ønsker å tjene, er verdige og er i stand til det. Disse medlemmene streber etter å tjene Herren av “hele [sitt] hjerte, og av all makt, sinn og styrke”. De utvikler “tro, håp, kjærlighet og omsorg”. De holder “øyet fullt og helt vendt mot Guds ære”. Når de gjør disse tingene, vil Herren gjøre dem skikket til arbeidet. (Lære og pakter 4:2, 5; se vers 1–7.)
Misjonærer representerer Herren og må kalles ved riktig myndighet (se Lære og pakter 42:11; Trosartiklene 1:5). Kallet til å reise på misjon gis vanligvis av Kirkens president. For seniortjenestemisjonærer gis kallet av stavspresidenten.
24.2
Misjonæroppdrag
Kallet til å virke som misjonær innbefatter et bestemt oppdrag. Disse oppdragene varierer mye. De omfatter vanligvis:
En type tjeneste.
Et sted.
Tjenestens varighet.
Hvert oppdrag blir veiledet ved åpenbaring slik at det er tilpasset misjonæren og behovene til Guds barn.
Et oppdrag kan endres ved vedvarende åpenbaring når omstendighetene forandrer seg. Et konkret oppdrag er viktig. Det er imidlertid underordnet kallet til å virke som misjonær. (Se Lære og pakter 80:3.)
24.2.1
Unge undervisningsmisjonærer
De fleste unge misjonærer får i oppdrag å undervise evangeliet borte fra hjemmet. Disse oppdragene gis ved åpenbaring til apostler. Disse misjonærene virker under ledelse av en misjonspresident.
Enslige menn i alderen 18–25 år kan virke som undervisningsmisjonærer. De virker vanligvis i 24 måneder.
Enslige kvinner i alderen 19–29 år kan virke som undervisningsmisjonærer. De virker vanligvis i 18 måneder.
24.2.2
Unge tjenestemisjonærer
Noen unge misjonærer får i oppdrag å virke i Kirken og i lokalsamfunnet mens de bor hjemme. Disse oppgavene gis ved åpenbaring til apostler og gis til kandidater hvis omstendigheter er best egnet for en tjenestemisjon (se 24.3.3).
Disse personene har de samme normene for forberedelse og verdighet som dem som blir tildelt en undervisningsmisjon. Alle unge misjonærkandidater anbefales gjennom samme prosess.
Tjenestemisjonærer virker lokalt under ledelse av stavspresidenten. Hver av dem mottar oppdrag som er tilpasset deres omstendigheter og basert på tjenestemuligheter (se 24.7.1). De yter tjeneste i den grad de er i stand til det.
Enslige menn i alderen 18–25 år kan virke som tjenestemisjonærer. De virker vanligvis i 6–24 måneder.
Enslige kvinner i alderen 19–29 år kan virke som tjenestemisjonærer. De virker vanligvis i 6–18 måneder.
Tjenestemisjoner for unge misjonærer er ennå ikke tilgjengelig i alle områder av verden. For en liste over områder hvor tjenestemisjoner er tilgjengelig, se ChurchofJesusChrist.org/service-missionary. Dette nettstedet gir også mer informasjon om tjenestemisjoner. Der tjenestemisjoner ikke er tilgjengelig, kan unge medlemmer virke i programmet for seniortjenestemisjonærer (se 24.2.4).
24.2.3
Seniormisjonærer
Gifte medlemmer som er 40 år eller eldre, kan kalles som seniormisjonærer som ektepar hvis de ikke har barn som er avhengige av dem.
Enslige kvinner som er 40 år eller eldre, kan også kalles som seniormisjonærer hvis de ikke har barn som bor hjemme.
Enslige menn som er 40 år eller eldre, kan ikke virke som seniormisjonærer. De kan imidlertid virke som seniortjenestemisjonærer. (Se 24.2.4.)
Alle seniormisjonærer oppfordres til å finne personer som de kan undervise og hjelpe dem å forberede seg til dåp. Seniormisjonærer kan også få i oppdrag å støtte:
Medlemmer, områdeledere og lokale ledere.
Kirkens avdelinger og fasiliteter.
Veldedige organisasjoner.
Seniormisjonærer virker vanligvis borte fra hjemmet i 6–23 måneder. De som virker utenfor sitt hjemland, virker vanligvis i minst 18 måneder.
Seniormisjonærer blir ikke bedt om å arbeide de samme timene, utføre alle de samme aktivitetene eller innfri de samme forventningene som unge misjonærer. Likevel er deres virke krevende. Av denne grunn skulle de ha god nok helse til å virke. De skulle også oppfylle økonomiske kvalifikasjoner (se 24.3.4.2).
Biskoper, stavspresidenter og andre ledere vurderer med bønnens hjelp hvem som kan virke. Biskoper eller stavspresidenter kan intervjue disse medlemmene for å avgjøre hvor tilgjengelige de er, og be dem forberede seg til å virke.
Oppdrag for seniormisjonærer gis ved åpenbaring til apostler. Ledere kan anbefale bestemte typer oppdrag for seniormisjonærer. Ledere skulle imidlertid ikke gi noen løfter med hensyn til hvilket oppdrag de vil få. Kandidater kan uttrykke en preferanse for et oppdrag, men skulle være villig til å ta imot et hvilket som helst oppdrag.
I tillegg til kall i sin hjemmemenighet eller stav, kan medlemmer tjene Herren som seniortjenestemisjonærer. Disse misjonærene yter verdifull tjeneste i Kirkens avdelinger, fasiliteter og misjoner (se 24.7.1). De bor hjemme.
Menn og kvinner som er 26 år eller eldre, kan kalles som seniortjenestemisjonærer.
I tillegg kan unge menn i alderen 18–25 år og unge kvinner i alderen 19–25 år virke i programmet for seniormisjonærer hvis de bor der tjenestemisjoner for unge misjonærer ikke er tilgjengelig. De kan også virke hvis de er gift eller allerede har virket som ung undervisnings- eller tjenestemisjonær.
Seniortjenestemisjonærer kalles av stavspresidenten. De virker under hans ledelse. Hvor mye tid de virker hver uke avhenger av deres kapasitet, tjenestemuligheter i deres område og rettledning fra områdepresidentskapet.
Seniortjenestemisjonærer får oppdrag av sin stavspresident. Han rådfører seg med misjonæren og andre, og søker med bønnens hjelp åpenbaring om hvert oppdrag. Han kan gjennomgå SeniorMissionary.ChurchofJesusChrist.org når han skal ta avgjørelser om oppdrag.
For mer informasjon om seniortjenestemisjonærer, se 24.7.
24.2.5
Sammendrag av misjonæroppdrag
Følgende tabell oppsummerer de forskjellige typer misjonæroppdrag.
Ung undervisningsmisjonær (se 24.2.1)
Ung tjenestemisjonær (se 24.2.2)
Seniormisjonær (se 24.2.3)
Seniortjenestemisjonær (se 24.2.4)
Kalles av
Ung undervisningsmisjonær (se 24.2.1)
Kirkens president
Ung tjenestemisjonær (se 24.2.2)
Kirkens president
Seniormisjonær (se 24.2.3)
Kirkens president
Seniortjenestemisjonær (se 24.2.4)
Stavspresidenten
Gis oppdrag av
Ung undervisningsmisjonær (se 24.2.1)
En apostel
Ung tjenestemisjonær (se 24.2.2)
En apostel
Seniormisjonær (se 24.2.3)
En apostel
Seniortjenestemisjonær (se 24.2.4)
Stavspresidenten
Beskikkes av
Ung undervisningsmisjonær (se 24.2.1)
Stavspresidenten
Ung tjenestemisjonær (se 24.2.2)
Stavspresidenten
Seniormisjonær (se 24.2.3)
Stavspresidenten
Seniortjenestemisjonær (se 24.2.4)
Stavspresidenten eller en rådgiver
Bor
Ung undervisningsmisjonær (se 24.2.1)
Borte fra hjemmet
Ung tjenestemisjonær (se 24.2.2)
Hjemme
Seniormisjonær (se 24.2.3)
Borte fra hjemmet eller hjemme
Seniortjenestemisjonær (se 24.2.4)
Hjemme
Kirkelig leder
Ung undervisningsmisjonær (se 24.2.1)
Misjonspresidenten eller det historiske stedets president
Ung tjenestemisjonær (se 24.2.2)
Stavspresidenten
Seniormisjonær (se 24.2.3)
Misjons-, tempel- eller det historiske stedets president; eller områdepresidenten
Seniortjenestemisjonær (se 24.2.4)
Stavspresidenten
Rapporterer til
Ung undervisningsmisjonær (se 24.2.1)
Misjonspresidenten eller det historiske stedets president
Ung tjenestemisjonær (se 24.2.2)
Tjenestemisjonslederen
Seniormisjonær (se 24.2.3)
Misjons-, tempel- eller det historiske stedets president; områdepresidenten; leder for besøkssenteret; eller en av Kirkens avdelinger eller eiendomsforvaltere
Seniortjenestemisjonær (se 24.2.4)
Lederen for tjenesteoppdraget
Alderskrav
Ung undervisningsmisjonær (se 24.2.1)
18–25 (menn) 19–29 (kvinner)
Ung tjenestemisjonær (se 24.2.2)
18–25 (menn) 19–29 (kvinner)
Seniormisjonær (se 24.2.3)
40 år eller eldre hvis gift eller hvis det gjelder en enslig søster
Seniortjenestemisjonær (se 24.2.4)
26 år eller eldre
24.3
Forberedelse og fremgangsmåte for å reise på misjon
Fremtidige misjonærer oppfordres til å reise på misjon på grunn av sin kjærlighet til Herren og hans barn. De skulle være kjent med intervjuspørsmålene for misjonæranbefaling.
24.3.1
Omvendelse til Jesus Kristus
Fremtidige misjonærer streber etter å styrke sin omvendelse til Jesus Kristus og hans gjengitte evangelium. De:
Arbeider for å styrke sin tro på vår himmelske Fader og Jesus Kristus.
Styrker sitt vitnesbyrd om Jesu Kristi gjengitte evangelium (se Alma 5:45–47).
Etterlever Kristi lære ved å “[velge] å omvende seg og gjøre rettferdige gjerninger” (Alma 13:10, se også 2 Nephi 31:9–21).
Ber, studerer Skriftene (spesielt Mormons bok) og de levende profeters læresetninger, og holder budene (se Alma 17:2–3).
Deltar på Seminar eller Institutt (for ungdom og unge voksne).
24.3.2
Overholdelse av verdighetsnormene
Fremtidige misjonærer streber etter å være verdige til å bli ledsaget av Ånden. Dette er nødvendig for effektiv misjonærtjeneste (se Lære og pakter 42:13–14). Å kvalifisere seg til Åndens ledsagelse innebærer å være ren fra synd (se Helaman 4:24; Lære og pakter 38:42).
24.3.2.1
Omvendelse
Omvendelse og tilgivelse for synd er gaver som er tilgjengelige for alle Guds barn. Disse gavene er muliggjort ved Jesu Kristi forløsende kraft. Omvendelse krever at man utøver tro på Kristus, har ærlig hensikt og holder budene. Det innebærer å bekjenne og forsake synd. For alvorlige synder krever omvendelse bekjennelse for biskopen eller stavspresidenten.
Medlemmer som ønsker å reise på misjon, skulle vende seg til Frelseren når de omvender seg og forbereder seg til å tjene. De kan også søke kjærlig hjelp fra familiemedlemmer og lokale ledere i Kirken.
En misjonærkandidat må ha omvendt seg fra alvorlig synd før stavspresidenten kan sende inn vedkommendes anbefaling (se 32.6–32.8; se også 24.4.4). Omvendelsesprosessen omfatter nok tid til at vedkommende kan vise ved rettferdig livsførsel at han eller hun har mottatt Kristi ånd til syndenes forlatelse.
24.3.2.2
Sene bekjennelser
En person som mottar et misjonskall eller begynner på misjonærtjeneste uten å omvende seg fra alvorlig synd, må kanskje bli hjemme eller dra hjem. Avhengig av omstendighetene kan han eller hun tjene etter å ha omvendt seg (se 24.6.3.2).
24.3.3
Fysisk, psykisk og følelsesmessig helse
Misjonærarbeid er utfordrende. Fysiske, psykiske og følelsesmessige krav kan være stressende. Misjonærer arbeider ofte under ukjente forhold. Helse kan påvirkes av en endring i kosthold, klima eller levekår. Misjonærtimeplanen er også krevende. (Se Alma 17:5; 26:27–28, 30.) Unge undervisningsmisjonærer må være engasjert og fysisk, psykisk og følelsesmessig i stand til å arbeide gjennom hele misjonærtimeplanen. (Se Misjonærnormer for Jesu Kristi disipler [2019], 2.4.)
Fremtidige misjonærer forbereder seg til å tjene ved å styrke sin fysiske, psykiske og følelsesmessige helse. De arbeider også for å utvikle robusthet og selvhjulpenhet.
Ledere må kanskje med følsomhet rådføre seg med en kandidat om helseproblemer før de sender inn en anbefaling. Noen kandidater må kanskje få profesjonell hjelp for sine helseproblemer (se 31.3.6). En kandidat som har fått foreskrevet medisiner, må forplikte seg til å ta dem gjennom hele sin tjeneste som anvist av helsepersonell.
Bilde
misjonærer som underviser familie
24.3.4
Økonomi
Økonomisk offer er en del av misjonærtjeneste (se Markus 1:17–18; Alma 15:16). Misjonærer og deres familie har hovedansvaret for å bidra økonomisk til misjonærtjeneste. De skulle gjøre passende forberedelser og offer. De skulle være økonomisk selvhjulpne i å oppfylle bidragsforpliktelser i den grad det er mulig.
24.3.4.1
Finansiering av unge misjonærer som virker borte fra hjemmet
Unge kandidater som har forberedt seg i henhold til sine evner, skulle ikke utsette å virke av økonomiske grunner. De som trenger økonomisk hjelp for å oppfylle forventede bidragsforpliktelser, kan motta det fra andre slektninger og venner.
Hvis det er nødvendig, kan biskopen eller stavspresidenten be medlemmer i menigheten eller staven om å bidra til menighetens misjonærfond.
Lokale enheters budsjetter og fasteoffermidler kan ikke brukes.
Månedlig bidragsforpliktelse. Unge undervisningsmisjonærer og deres familie bidrar med et bestemt beløp hver måned for å dekke kostnadene for misjonærprogrammet. Beløpet fastsettes på en av to måter:
Misjonærer fra noen land deltar i programmet for utjevnet beløp. Dette betyr at hver misjonær bidrar med det samme beløpet uavhengig av hvor han eller hun virker. Beløpet fastsettes ved Kirkens hovedkvarter. Ledere kan kontakte Misjonæravdelingen (se 24.9.3) eller områdekontoret for å få en liste over land som er med i dette programmet og det fastsatte beløpet.
I andre land rådfører biskopen, stavspresidenten, misjonæren og familien seg med hverandre om det månedlige bidragsbeløpet. Biskopen og stavspresidenten vurderer veiledning fra områdepresidentskapet. De oppmuntrer til økonomisk offer og selvhjulpenhet basert på misjonærens og hans eller hennes families omstendigheter. De blir enige om et bidragsbeløp og fører det opp i misjonæranbefalingen. Misjonæren og hans eller hennes familie forplikter seg til å gjennomføre det. Andre kan også bare bidra til dette beløpet hvis de bor i misjonærens hjemland (se “Menighetens misjonærfond” senere i denne delen).
Bidrag gis til menighetens misjonærfond. Biskoper kontrollerer at midlene blir innbetalt hver måned. Midler utover det månedlige beløpet skulle ikke gis på forhånd. Midler som er gitt på forhånd, kan ikke refunderes hvis en misjonær kommer hjem før tiden.
Utgifter på misjonsmarken. Hver måned mottar unge misjonærer midler fra misjonen til å skaffe mat, transport og andre levekostnader. Disse midlene er hellige. Misjonærer bruker dem bare til misjonsrelaterte formål. De skulle ikke brukes til personlige utgifter, spares eller sendes til familiemedlemmer eller andre. Misjonærer leverer tilbake til misjonen eventuelle midler de ikke trenger.
Misjonærer bruker personlige midler til å dekke andre utgifter. Disse personlige utgiftene skulle være minimale. (Se Misjonærnormer for Jesu Kristi disipler, 4.8.)
24.3.4.2
Finansiering av seniormisjonærer som virker borte fra hjemmet
Månedlig bidragsforpliktelse. Seniormisjonærer som virker borte fra hjemmet, bidrar til hjemmemenighetens misjonærfond hver måned. Disse bidragene bidrar til å dekke bolig- og kjøretøyskostnader (se også “Tilleggsutgifter” senere i denne delen). Bidragene kan være mer enn verdien av bolig eller kjøretøy som Kirken har skaffet.
Seniormisjonærer fra land som deltar i programmet for utjevnet bidrag, bidrar med et tildelt beløp som er oppført i informasjonen vedrørende kallet.
I andre land rådfører biskopen, stavspresidenten og misjonæren seg med hverandre om det månedlige bidragsbeløpet. Ledere oppfordrer til økonomiske ofre basert på misjonærens omstendigheter. De blir enige om et beløp og fører det opp i misjonæranbefalingen. Dette beløpet må være minst det beløpet som er fastsatt for seniormisjonærer av områdepresidentskapet (i samråd med Misjonæravdelingen). Andre som bor i misjonærens hjemland, kan også bidra til dette beløpet.
Biskoper kontrollerer at midlene blir innbetalt hver måned. Midler utover det månedlige beløpet skulle ikke gis på forhånd.
Tilleggsutgifter. I tillegg til den månedlige bidragsforpliktelsen, som bidrar til å dekke bolig- og kjøretøyskostnader, må seniormisjonærene dekke alle andre utgifter fullt ut, herunder mat.
24.3.4.3
Finansiering av misjonærer som virker hjemme
Misjonærer som virker hjemme, er ansvarlige for alle sine økonomiske behov. De som trenger økonomisk hjelp, kan motta den fra familiemedlemmer og venner. Menighetens eller stavens midler kan ikke brukes til misjonsrelaterte behov.
24.3.4.4
Medisinsk forsikring, medisinske utgifter
Alle misjonærer oppfordres på det sterkeste til å beholde sin eksisterende medisinske forsikring om mulig, herunder unge undervisningsmisjonærer.
Misjonærer som virker hjemme, må sørge for sin egen medisinske forsikring og andre forsikringsdekninger. Seniormisjonærer som virker borte fra hjemmet, må også sørge for denne dekningen. Seniormisjonærer som vil virke utenfor sitt hjemland, kan få forsikring gjennom Senior Service Medical Plan.
24.3.5
Familiemedlemmers og lederes rolle i forberedelse av misjonærer
Familiemedlemmer og ledere hjelper unge menn å forberede seg til å reise på misjon. De hjelper også unge kvinner som ønsker å tjene, å forberede seg. Dette kan omfatte følgende:
Hjelpe dem å bli effektive medlemsmisjonærer når det gjelder å deler evangeliet med andre før de mottar et kall til å tjene.
Gi dem anledninger til å tjene og undervise.
Ordne muligheter for dem til å ledsage heltidsmisjonærer.
Invitere nåværende misjonærer eller andre som har vært på misjon, til å fortelle om sine erfaringer med undervisning og tjeneste.
Vise kjærlighet til og inspirere hver enkelt til å være forberedt til å reise på misjon.
Oppfordre dem til å vie ytterligere tid til bønn og studium av Skriftene, spesielt Mormons bok.
Organisere et misjonærforberedelseskurs.
Familiemedlemmer og ledere oppfordrer eldre medlemmer til å vurdere seniormisjonærtjeneste. Dette kan omfatte å hjelpe dem:
Gjennomgå deres fysiske og økonomiske evne til å reise på misjon, enten borte fra hjemmet eller mens de bor hjemme.
Finne misjonæranledninger de kan oppfylle.
Bli effektive medlemsmisjonærer når det gjelder å dele evangeliet med andre før de mottar et kall til å tjene.
Forstå den velsignelse misjonærtjeneste vil være for deres familie (se Lære og pakter 31:5–6).
Familiemedlemmer og ledere oppfordrer alle misjonærkandidater til å studere:
Familiemedlemmer og ledere hjelper alle kandidater å forplikte seg til å følge misjonærnormer. De oppfordrer kandidater til å studere misjonærnormhåndboken som angår deres mulige oppdrag:
Noen kandidater har ikke har bodd i den samme menigheten i minst ett år. I slike situasjoner rådfører biskopen seg tidlig i anbefalingsprosessen med biskopen i vedkommendes tidligere menighet.
24.4.1
Helsevurderinger
Misjonærarbeid er fysisk, psykisk og følelsesmessig krevende. Alle kandidater må la helsepersonell vurdere hvordan deres helse er.
Helsevurderinger gjennomgås av områdekontoret og Misjonæravdelingen. Noen ganger kan helseproblemer påvirke en persons evne til å tjene borte fra hjemmet. I noen situasjoner kan anbefalingen komme tilbake med instruksjoner om hvordan vedkommende kan forbedre sin helse.
24.4.2
Intervjuer og anbefalingsskjemaer
Biskopen og stavspresidenten gjennomfører grundige, åndelig granskende og oppløftende intervjuer med hver kandidat. De bruker intervjuspørsmålene for misjonæranbefaling. De drøfter kandidatens:
Vitnesbyrd om Jesus Kristus og hans gjengitte evangelium (se 24.3.1).
Biskopen og stavspresidenten gjennomgår også informasjon om verdighetsnormer og helse i Systemet for anbefaling av misjonærer på Internett. Hvis en stavspresident i USA eller Canada har spørsmål, kontakter han Misjonæravdelingen (se 24.9.3). Andre steder kontakter han områdekontoret. Biskopen og stavspresidenten legger ikke til noen kvalifikasjoner. De endrer heller ikke intervjuspørsmålene.
Informasjonen i anbefalingsskjemaet bidrar til åpenbaringsprosessen for misjonskall. Ledere påser at alle anmodede opplysninger blir fremlagt.
Hvis biskopen og stavspresidenten er bekymret med hensyn til om en kandidat oppfyller verdighetsnormene eller for om han eller hun har god nok helse, rådfører de seg med vedkommende. Med tillatelse fra en ung kandidat kan de også rådføre seg med vedkommendes foreldre. Biskopen og stavspresidenten sender ikke inn en anbefaling før vedkommende har omvendt seg fra alvorlig synd (se 24.3.2.1). Avhengig av vedkommendes fysiske, psykiske eller følelsesmessige helse, kan de snakke om muligheten for å få et oppdrag som tjenestemisjonær.
I presserende tilfeller hvor biskopen eller stavspresidenten ikke er tilgjengelig, kan han bemyndige en av sine rådgivere til å gjennomføre disse intervjuene.
I distrikter intervjuer og anbefaler misjonspresidenten eller en utpekt rådgiver misjonærkandidater. Distriktspresidenter foretar ikke disse intervjuene.
Bilde
misjonærektepar underviser kvinne
24.4.3
Innsending av anbefalinger
Stavspresidenten kan sende inn en anbefaling for en ung misjonærkandidat opptil 120 dager før hans eller hennes tilgjengelighetsdato. Stavspresidenten kan sende inn en anbefaling for en seniormisjonærkandidat opptil ni måneder før hans eller hennes tilgjengelighetsdato. Tilgjengelighetsdatoen må være når alle følgende betingelser er oppfylt:
Personen har nådd fastsatt alder for tjeneste.
Personen har vært bekreftet som medlem av Kirken i minst ett år.
Personen har fullført eller går ikke lenger på videregående skole eller tilsvarende. (Dette gjelder unge misjonærkandidater som er 18 år gamle.)
Misjonæranbefalinger sendes vanligvis gjennom hjemmemenigheten og staven. Biskoper i en annen menighet, for eksempel en menighet for unge enslige voksne, kan behandle en misjonæranbefaling. De må først rådføre seg med biskopen fra hjemmemenigheten. Hjemmemenigheten skulle være oppført som finansieringsmenigheten.
24.4.4
Fritatt fra heltidsmisjonærtjeneste
Noen ganger kan et medlem som ønsker å tjene, ikke kalles som heltidsmisjonær. Dette kan skyldes helseproblemer, oppfyller ikke verdighetsnormene, juridiske spørsmål eller andre omstendigheter. Biskopen og stavspresidenten uttrykker kjærlighet og takknemlighet for medlemmets villighet til å tjene. Stavspresidenten kan frita ham eller henne fra heltidsmisjonærtjeneste.
Stavspresidenten og biskopen oppfordrer medlemmet til å streve fremover på paktens sti som en Jesu Kristi livslange disippel. De oppfordrer også til å gjøre andre viktige bestrebelser, som for eksempel utdannelse eller arbeid for unge medlemmer.
24.5
Etter å ha mottatt et misjonskall
Nylig kalte misjonærer oppfordres til å lese eller lese om igjen Mormons bok før de begynner sin misjon. De følger kong Benjamins råd om å “[passe] dere selv og deres tanker og deres ord og deres gjerninger” (Mosiah 4:30).
De responderer umiddelbart på instruksjonene som ble gitt med kallet. De skulle også gjennomgå heftet Hvordan tilpasse seg misjonærlivet eller Hvordan tilpasse seg tjenestemisjonærlivet: Ressurshefte. De og deres familiemedlemmer skulle også studere hvilke forhold de vil utføre tjeneste under.
Familiemedlemmer og ledere støtter misjonærer i dette arbeidet. De understreker også hvor viktig det er å gjøre godt og holde seg verdig til Ånden.
24.5.1
Tempelbegavelse og tempeltjeneste
Hvis nylig kalte misjonærer ikke har mottatt tempelbegavelsen, skulle de gjøre det før de begynner misjonærtjeneste der det er mulig (se Lære og pakter 43:15–16; 105:33). Dette innbefatter tjenestemisjonærer hvis det passer deres omstendigheter. For informasjon om å motta begavelsen, se 27.2.
Nylig kalte misjonærer som har mottatt sin begavelse, kan virke som tempelarbeidere før de begynner misjonærtjeneste, etter behov (se 25.5).
24.5.2
Nadverdsmøter
Biskopsrådet innbyr nylig kalte misjonærer til å tale på et nadverdsmøte før de begynner sin misjon. Dette er et vanlig nadverdsmøte. Fokuset skulle være på nadverden og på Frelseren. Misjonæren skulle innbys til å tale om Jesus Kristus, hans gjengitte evangelium og gleden ved å dele evangeliet med andre og tjene andre.
Misjonærens familiemedlemmer og venner innbys vanligvis ikke til å tale. Den ordinære nadverdsmøtetiden skulle ikke forlenges.
Medlemmer og ledere skulle unngå alt som kan avlede fra misjonskallets hellige natur eller føre til unødige utgifter. De skulle for eksempel ikke:
Skrive ut et spesielt program for nadverdsmøtet.
Stille seg opp etter nadverdsmøtet for hilsninger.
Holde åpent hus, med unntak av familiesammenkomster. Hvis det holdes en familiesammenkomst, anbefales det at den ikke kommer i konflikt med søndagens møter.
24.5.3
Beskikkelse av misjonærer
Hjemme-stavspresidenten beskikker hver misjonær så nært som mulig opp til vedkommendes misjons startdato. I presserende tilfeller hvor stavspresidenten ikke er tilgjengelig, kan han bemyndige en av sine rådgivere til å beskikke misjonærer. Han kan også delegere ansvaret for å beskikke seniortjenestemisjonærer til en rådgiver.
Misjonspresidenten eller en av hans rådgivere beskikker misjonærer som er kalt fra distrikter i hans misjon. Distriktspresidenten beskikker ikke misjonærer.
En bror som skal virke borte fra hjemmet, må ha mottatt Det melkisedekske prestedømme før han blir beskikket som misjonær. En bror som skal virke som tjenestemisjonær, skulle være bærer av Det melkisedekske prestedømme hvis det passer for hans omstendigheter. For instruksjoner om ordinasjon til et embede i Det melkisedekske prestedømme, se 18.10.
Kort tid før en misjonær blir beskikket, intervjuer stavspresidenten eller en utpekt rådgiver ham eller henne. Hvis misjonæren ikke lenger oppfyller verdighetsnormene, eller hvis det er spørsmål om helse, blir han eller hun ikke beskikket. Stavspresidenten kontakter Misjonæravdelingen (se 24.9.3) eller områdekontoret for å få veiledning.
Beskikkelsen skulle være en spesiell opplevelse. Familiemedlemmer og nære venner kan være til stede. Stavspresidenten hjelper dem å forstå og føle hvor hellig og viktig kallet som representant for Jesus Kristus og hans gjenopprettede kirke er.
Det skulle ikke gjøres opptak av beskikkelsen og den tilhørende velsignelsen. Misjonæren oppfordres imidlertid til å skrive i dagboken sin om opplevelsen og legge merke til deler av velsignelsen som var av spesiell betydning.
Stavspresidenten forklarer at personen skulle følge misjonærnormer etter å ha blitt beskikket.
En misjonærs beskikkelse er for kallet til å tjene, ikke til et bestemt misjonæroppdrag. Hvis en misjonærs oppdrag endres, blir han eller hun ikke beskikket igjen. Hvis en misjonær blir avløst og senere blir godkjent til å vende tilbake til tjeneste (se 24.6.3.2), blir han eller hun igjen beskikket som misjonær.
24.6
Tjeneste borte fra hjemmet
24.6.1
På vei til misjonsmarken
Kirken betaler for unge undervisningsmisjonærers reise til og fra opplæringssenteret for misjonærer (MTC) og misjonsoppdraget. Kirken betaler også disse kostnadene for seniormisjonærer som virker borte fra hjemmet i mer enn ett år.
Nære familiemedlemmer kan reise sammen med en misjonær til et MTC. Det forventes imidlertid ikke at de skal gjøre det. MTC har ikke noe møte hvor familier kan si farvel til sine misjonærer.
Av sikkerhetsgrunner på flyplassen og andre grunner frarådes familier og andre å møte misjonærer på flyplassen når de forlater MTC på vei til sitt misjonsoppdrag.
Bilde
misjonærektepar som underviser kvinner
24.6.2
På misjonsmarken
24.6.2.1
Plassering av misjonærer
Stavs- og misjonspresidenter rådfører seg med hverandre om behovet for misjonærer i bestemte menigheter og grener. Det kreves ikke at det tildeles misjonærer til hver enhet. Noen enheter kan ha mer enn ett ledsagerpar. Misjonspresidenten avgjør hvor i misjonen misjonærer skal plasseres.
24.6.2.2
Tjeneste for medlemmer og i lokalsamfunnet
Stavs- og misjonspresidenter rådfører seg med hverandre om hvordan misjonærer kan yte tjeneste for medlemmer og lokalsamfunnet. De kan bruke JustServe.org der den er tilgjengelig.
24.6.2.3
Bolig, måltider og transport
Stavs- og misjonspresidenten avgjør hvorvidt og i hvilken utstrekning lokale medlemmer sørger for bolig og måltider for misjonærer. Å sørge for bolig eller måltider skulle ikke belaste lokale medlemmer.
Medlemmer forventes ikke regelmessig å sørge for transport til misjonærer, dem de underviser eller dem som nylig har blitt døpt.
Områdepresidentskapet kan gi veiledning for å sørge for bolig, måltider og transport for misjonærer i området.
I sjeldne tilfeller kan misjonærer som virker borte fra hjemmet, få i oppdrag å virke i stillinger i grener. Hvis en gren er i en stav, beskikkes misjonæren under ledelse av stavspresidentskapet, med godkjennelse fra misjonspresidenten.
Hvis en gren er i et distrikt, beskikkes ikke misjonæren. Myndigheten til å virke i en enhet i misjonen, er inkludert i deres beskikkelse som misjonær. Hvis eldster utfører en funksjon som krever prestedømsnøkler, gjør de det med delegert myndighet fra misjonspresidenten.
24.6.2.5
Anmodninger om å støtte andre økonomisk eller med skolegang eller emigrasjon
Misjonærer og deres familie skulle ikke gi økonomisk støtte til dem som bor der misjonærene virker, herunder økonomisk støtte til skolegang. Misjonærer og deres familie skulle heller ikke støtte personer som ønsker å emigrere til andre land (se 38.8.18).
24.6.2.6
Medisiner
Misjonærer er ansvarlige for eventuelle medisiner de måtte trenge. Familiemedlemmer eller andre må ikke sende eller levere medisiner til misjonærer. Hvis medisiner ikke er tilgjengelig i misjonen, rådfører misjonæren seg med misjonspresidenten.
24.6.2.7
Når et nært familiemedlem dør
Hvis et medlem av en misjonærs nærmeste familie dør, kan misjonæren velge å reise hjem midlertidig til begravelsen. Misjonæren rådes imidlertid som regel til å bli værende på misjonsmarken. Når det er mulig, kan han eller hun se begravelsen via strømming over Internett.
Hvis en misjonær velger å dra hjem til begravelsen, kontakter misjonspresidenten Misjonæravdelingen.
24.6.2.8
Medlemsopptegnelser og tiende
En misjonærs hjemmemenighet beholder medlemsopptegnelsen. Hjemmemenigheten registrerer også hans eller hennes tiendestatus. Misjonærer betaler ikke tiende av støttemidler de mottar fra misjonen. De betaler imidlertid tiende hvis de har personlig inntekt.
24.6.3
Hjemreisen fra misjon
24.6.3.1
Hjemreise som opprinnelig planlagt
Misjonærer og deres familiemedlemmer skulle ikke be om tidlig avløsning eller forlengelse av tjeneste av personlig bekvemmelighet.
Unge misjonærer skulle reise direkte hjem fra sin misjon. Andre reiser kan tillates bare hvis misjonæren ledsages av minst én av foreldrene eller en verge.
Misjonærer blir ikke avløst før de rapporterer til sin stavspresident. De følger misjonærnormer frem til det tidspunktet.
24.6.3.2
Hjemreise før tiden
Noen misjonærer blir avløst tidlig av helsemessige -, verdighets- eller andre årsaker. Biskoper og stavspresidenter gir spesiell støtte til disse hjemvendte misjonærene. Ledere hjelper dem å arbeide for å gjenvinne helse eller vende tilbake til tjeneste hvis det er mulig.
For misjonærer som er klare til å vende tilbake til tjeneste, kontakter stavspresidenten Misjonæravdelingen for å anbefale dette (se 24.9.3). Noen misjonærer som vender tilbake til tjeneste, kan bli overført til en annen undervisningsmisjon eller til en tjenestemisjon.
Når det ikke er mulig å vende tilbake til tjeneste, oppfordrer ledere medlemmet til å strebe fremover på paktens sti som en Jesu Kristi livslange disippel. Ledere oppfordrer også til å gjøre andre viktige bestrebelser, som for eksempel utdannelse eller arbeid for unge misjonærer.
24.7
Tjenestemisjoner
24.7.1
Identifisering av anledninger til å tjene for tjenestemisjonærer
Biskopen, stavspresidenten og tjenestemisjonæren rådfører seg med hverandre for å identifisere lokale anledninger til å tjene. For unge tjenestemisjonærer deltar en tjenestemisjonsleder og misjonærens foreldre eller foresatte i drøftingen.
Anledninger for unge tjenestemisjonærer identifiseres etter at de er kalt til å tjene. Anledninger for seniortjenestemisjonærer kan identifiseres før eller etter at de er kalt.
Tjeneste kan tilbys personlig eller eksternt ved hjelp av teknologi. Ledere kan bruke følgende ressurser til å finne informasjon om tjenestemuligheter:
Tjenestemisjonærer bor i sitt eget hjem eller sammen med et annet familiemedlem som er godkjent av Tjenestemisjonskontoret. De sørger for eller ordner med egen transport til sitt tjenestested om nødvendig.
24.7.3
Opplæring og tilsyn
Tjenestemisjonærer får opplæring og tilsyn på stedet der de virker. De kan også få opplæring og tilsyn av tjenestemisjonslederen. De mottar daglig rettledning om sine plikter fra tjenestemisjonslederen (for unge tjenestemisjonærer) eller lederen for deres tjenesteoppdrag (for seniortjenestemisjonærer).
Tjenestemisjonærer i kall på menighets- eller stavsplan
Biskopen eller stavspresidenten kan gi kall i menigheten eller staven til tjenestemisjonærer hvis kallene ikke forstyrrer misjonsoppdragene eller timeplanen. For unge tjenestemisjonærer koordinerer disse lederne med tjenestemisjonslederen.
24.7.5
Avslutning av en tjenestemisjon
Stavspresidenten, tjenestemisjonslederen (for unge misjonærer) og tjenestemisjonærer rådfører seg med hverandre for å finne ut når misjonæren vil fullføre sin tjeneste.
Tjenestemisjoner for unge misjonærer overstiger ikke 24 måneder for menn. Disse misjonene overstiger ikke 18 måneder for kvinner.
Seniortjenestemisjonærer kan forlenge sin tjeneste til en dato stavspresidenten og misjonæren avtaler.
Bilde
kvinne som taler ved talerstolen
24.8
Etter misjonærtjenesten
24.8.1
Tempelanbefalinger
24.8.1.1
Unge misjonærer som virker borte fra hjemmet
For instruksjoner om tempelanbefalinger for unge misjonærer som kommer hjem, se 26.5.3.
24.8.1.2
Seniormisjonærer som virker borte fra hjemmet
Misjonspresidenten kan gjennomføre et tempelintervju når det er behov for det. Hvis misjonæren er verdig, utsteder misjonspresidenten en ny anbefaling som utløper om to år.
24.8.1.3
Tjenestemisjonærer
Tjenestemisjonærer skulle gjennom lokale ledere avtale intervjuer for fornyelse av tempelanbefalinger (se 26.3.1).
24.8.2
Intervju ved misjonæravløsning
Stavspresidenten avløser misjonærer og gjennomfører et avløsningsintervju. En av hans rådgivere kan avløse seniortjenestemisjonærer. I distrikter avløser vanligvis misjonspresidenten eller en utpekt rådgiver misjonærer. For unntak, se 6.3.
Følgende retningslinjer for dette intervjuet kan være nyttige.
Ros dem for å ha vært på misjon.
Innby dem til å dele sine erfaringer fra misjonen.
Oppfordre dem til å fortsette som en Jesu Kristi livslange disippel.
Råd dem til å bygge på gode vaner de har utviklet som misjonær.
Oppfordre dem til å følge Ånden daglig og leve hederlig.
Oppfordre dem til å tenke på og forberede seg til fremtiden, herunder utdannelse og arbeid for unge misjonærer. Hjelp dem å sette seg mål og legge planer etter behov. Gjennomgå fremgangen i Min plan med unge misjonærer.
Unngå å love konkrete velsignelser som belønning for misjonærtjeneste.
Oppfordre dem til alltid å leve verdig til en tempelanbefaling.
24.8.3
Misjonærrapportering og tale på nadverdsmøtet
Stavs- og distriktspresidenter innbyr nylig avløste misjonærer til å rapportere om sin tjeneste i et høyråds- eller distriktsrådsmøte. Dette innbefatter tjenestemisjonærer. Biskoper kan også be nylig avløste misjonærer rapportere på et menighetsrådsmøte.
Når avstand eller andre omstendigheter tilsier det, kan nylig avløste misjonærer fremlegge sine rapporter ved hjelp av teknologi eller bare på et menighetsrådsmøte.
Biskopsrådet setter av tid slik at nylig avløste misjonærer kan tale på et nadverdsmøte. Dette innbefatter tjenestemisjonærer. Møtet er et vanlig nadverdsmøte. Biskopsrådet påser at prinsippene som er skissert i 24.5.2 følges.
Nylig avløste misjonærer kan tale på nadverdsmøter i andre menigheter etter innbydelse fra et medlem av stavs- eller distriktspresidentskapet. De kan også inviteres av et medlem av høyrådet eller distriktsrådet.
24.8.4
Kall
Ledere gir straks oppdrag og kall i omsorgstjenesten til nylig avløste misjonærer. Dette innbefatter å bli vurdert som tempelarbeidere etter behov (se 25.5).