96
Korsfestet ble vår Herre stor
Ærbødig
1. Korsfestet ble vår Herre stor
og derved frelse ga til jord.
Han offer ble for synd begått,
han offer ble for synd begått.
Vi ved hans død har frelse fått.
2. Selv etter folkets ringeakt
han viste ei sin store makt.
En tornekrone, hån og spott,
en tornekrone, hån og spott,
de hadde ei hans liv forstått.
3. Vi vet han store smerter led,
han klaget ei sin tørst og sved.
Hans høye kall det ble fullbragt,
hans høye kall det ble fullbragt.
Stor er vår Gud og Faders makt.
4. «La denne kalk meg gå forbi,
din vilje skje evindelig.
Løftet jeg avla med min munn,
løftet jeg avla med min munn,
fullbyrdet ble i denne stund.»
5. Solen ble skjult ved Sønnens død,
da jordens egen stemme lød.
Torden og lyn fra himlen lød,
torden og lyn fra himlen lød,
jorden den skalv, en Gud var død.
6. Han lever, ja, han lever enn,
for han oppsto til liv igjen.
Og når vi nyter brød og vann,
og når vi nyter brød og vann,
tenker vi på vår Frelser sann.
Tekst: Eliza R. Snow, 1804–1887
Musikk: George Careless, 1839–1932