90
Villfarne sjel som går
Rolig
1. Villfarne sjel som går
henad den brede vei,
for ei å skjelne du formår
og finner Herren ei.
Du håner dåpens pakt,
fra sannhet har deg vendt,
fra frelsesplanen Gud har lagt
og hit til jorden sendt.
2. Meningsløst, uten mål
synes vårt liv på jord.
Vi intet stort og godt kan se,
ei heller nåde stor.
Men gjennom Hellig’ ånd
skuer vi frem til ham
som sonet har for all vår synd,
Guds egen Sønn, Guds Lam.
3. O, kjære sjel, vend om
fra synd og slutt en pakt
med Gud før Herrens store dom.
Ja, gjør hva Gud har sagt.
Da ved Den hellig’ ånd
en visshet du skal få:
Du ledes ved din Faders hånd
og frelse vil oppnå.
4. Med ham i hvite klær
stråler vi i hans prakt,
i et livsalig himmelsk skjær
og iført rettferds drakt.
Med alle kongers ry
har vi medlidenhet.
Når alle vi blir født på ny,
vi signes med Hans fred.
Tekst: Charles Wesley, 1708–1788, bearbeidet
Musikk: Evan Stephens, 1854 –1930