Esters bok 2–5; 7–9

Dronning Ester

Modig i en farefull tid

Noen israelitter ble kalt jøder. Ester var en jøde som bodde i Persia. Foreldrene hennes døde, så hennes fetter Mordekai tok seg av henne. Hun ble invitert til kongens slott sammen med andre unge kvinner i kongeriket. Kongen ønsket en ny dronning, og han valgte Ester.

Esters bok 2:2–7, 16–17 

Kongen hadde en tjener ved navn Haman, som hadde stor makt. Haman hjalp kongen å herske i landet. Kongen fikk alle til å bøye seg for Haman.

Esters bok 3:1–2 

Men Mordekai ville ikke bøye seg for Haman, Mordekai ville bare bøye seg for Herren. Dette gjorde Haman sint. Han ønsket å straffe Mordekai og alle jødene.

2 Mosebok 20:5; Esters bok 3:5–6, 8

Haman fortalte kongen at jødene ikke fulgte kongens lover. Så kongen lot Haman lage en ny lov: På en bestemt dag skulle alle jødene bli drept.

Esters bok 3:8–11, 13 

Mordekai ba Ester om å snakke med kongen. Kongen kunne forandre Hamans lov og redde jødene. Men Ester var redd. Noen ganger drepte kongen mennesker som kom for å snakke med ham uten en invitasjon.

Esters bok 4:5–11

Mordekai ba Ester om å tenke på jødene som ville bli drept. Mordekai sa at Herren kanskje til og med hadde plassert Ester i kongens palass for å redde jødene.

Esters bok 4:13–14

Ester visste at hun måtte snakke med kongen, selv om det betød at hun ville bli drept. Ester ba alle jødene og tjenerne sine om å faste sammen med seg.

Esters bok 4:15–16 

Etter å ha fastet i tre dager, gjorde Ester seg klar og dro for å besøke kongen.

Esters bok 5:1

Da hun nærmet seg kongen, holdt han ut sitt septer. Dette innebar at kongen var glad for å se henne og ikke ville få henne drept. Han spurte hva hun ville. Ester fortalte kongen at folket hennes var i fare. På grunn av Hamans lov, ville hun og alle jødene i kongeriket bli drept.

Esters bok 5:2–3; 7:4–6

Kongen ble sint på Haman og fikk han drept. Kongen laget en ny lov som beskyttet jødene. Nå fikk de lov til å forsvare seg hvis noen prøvde å skade dem.

Esters bok 7:9–10; 8:10–11

Esters tro på Herren og hennes mot til å snakke med kongen reddet folket hennes. Istedenfor død og sorg, ble det en fest. Jødene feiret.

Esters bok 8:16–17; 9:18–32