Lære – Maksimal varighet: 45 minutter

Dagens drøfting:

4 Spar og invester for fremtiden

Les:I forrige kapittel fikk vi vite at investering er å legge tid, krefter eller penger i noe og forvente en form for avkastning. En av grunnene til at vi investerer penger, kan være å ha nok når vi går av med pensjon.

President Ezra Taft Benson underviste: “Etterhvert som tiden går og dere nærmer dere pensjonsalderen og tiårene etter den, innbyr vi alle … til å planlegge nøysomt for årene som kommer etter heltidsarbeid” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Ezra Taft Benson [2014], 205). Det kan finnes offentlige eller sosiale programmer for å hjelpe deg under pensjonstiden, men du vil sannsynligvis måtte supplere pengene som er tilgjengelig fra disse programmene, med egen sparing eller investeringer. Hvis du ikke planlegger nå, kan det hende at du ikke har nok inntekter eller sparepenger til å være selvhjulpen etter at du har gått av med pensjon.

Drøft:Hva vil skje hvis du ikke har nok penger til å leve komfortabelt i pensjonstiden?

1. Sett et pensjonsmål

Les:Før du begynner å spare til pensjon, er det nyttig å estimere hvor mye du vil trenge. Denne enkle formelen kan hjelpe deg i gang:

Du kan ikke forutsi nøyaktig hvor lenge du vil leve, men du kan forutsi når du ønsker å pensjonere deg, og du kan ha en anelse om hvor lenge du vil leve etter det tidspunktet. Rundt om i verden pensjonerer de fleste seg når de er mellom 60 og 70 år gamle. Du kan leve i ytterligere 20 til 30 år etter at du har pensjonert deg.

Aktivitet (5 minutter)

Bruk noen minutter på å utarbeide et estimat for pensjonsmålet ditt ved å bruke følgende formel.

	x		=
Antall år i pensjon		Årlig beløp som trengs til pensjonen din		Pensjonsmålet ditt

Merk: Du trenger kanskje ikke hele dette beløpet når du går av med pensjon, ettersom investeringene dine kan fortsette å vokse i pensjonstiden, men å vurdere dette tallet er et godt sted å begynne.

2. Forstå rentes rente

Les:Rentes rente kan være en av nøklene til å ha nok penger til pensjonstiden. Rentes rente er å tjene ytterligere renter på rentene, og det fremstilles vanligvis som en prosentandel eller avkastningsgrad. Når du har tjent opp din første renteutbetaling, blir den lagt til hovedsaldoen. Da fortsetter denne større saldoen å vokse.

Les:Å investere på måter som har god avkastningsgrad, hjelper ofte folk å ha nok penger spart til pensjonstiden. De fleste synes det er lettere å investere mindre pengebeløp jevnt og trutt over tid, for eksempel et bestemt beløp hver måned eller trukket fra hver lønning, istedenfor store periodiske summer. eksempelet nedenfor viser den samlede verdien av å investere 1000 per måned i 30 år, med forskjellige avkastningsgrader. Dette er effekten av rentes rente.

Drøft:Hvordan kan tid og avkastningsgrad påvirke den samlede verdien av en investering?

3. Forstå forholdet mellom risiko og avkastning

Les:Som vi har sett, kan avkastningsgraden ha stor innvirkning. Det kan virke ganske opplagt at alt vi da behøver å gjøre, er å investere pengene våre i noe med den høyeste avkastningsgraden. Men så enkelt er det ikke. Slik følgende grafikk viser, har alle investeringer et forhold mellom risiko og avkastning. Som regel er det slik at jo lavere avkastning du får, desto mindre risiko er det for at du vil tape penger på investeringen. Og på den andre siden, jo høyere potensiell avkastning, desto større er den potensielle risikoen for at du vil tape penger.

Aktivitet (3 minutter)

Gå sammen med ektefellen eller handlingspartneren din, og drøft i hvilken grad dere er komfortable med å ta investeringsrisiko.

4. Vurder mulige investeringer

Les:Når du vurderer mulige investeringer, er det nyttig å kjenne til noen grunnprinsipper. Nesten alle investeringer kan deles inn i to kategorier: de med fast avkastning og de med variabel avkastning.

Fast avkastning betyr at prosentsatsen ikke vil gå opp eller ned, men holde seg konstant eller fast. Noen eksempler på sparing eller investeringer med fast avkastning er sparekontoer, innskuddsbevis og obligasjoner. Investeringer med fast avkastning har ofte lavere avkastning og kan anses som mindre risikable enn investeringer med variabel avkastning.

Variabel avkastning betyr at avkastningen din kan gå opp eller ned, noe som betyr at du kan tjene eller tape penger. Noen eksempler på investeringer med variabel avkastning er aksjer, mange aksjefond, firmaer og fast eiendom. Investeringer med variabel avkastning anses vanligvis som mer risikofylt enn investeringer med fast avkastning, men de kan også ha potensial til høyere avkastning.

Diversifisering betyr å spre pengene på flere investeringer. Å investere i flere investeringer eller flere typer investeringer kan bidra til å redusere risikoen.

For mer informasjon om forskjellige typer investeringer kan du lese “Ressurser” på slutten av dette kapittelet på egenhånd denne uken.

Drøft:Gjennomgå følgende begreper som gruppe, til alle føler seg trygge på at de forstår dem.

• Rentes rente

• Risiko kontra avkastning

• Fast avkastning

• Variabel avkastning

• Diversifisering

5. Undersøk mulige pensjonskontoer

Les:Du vil vanligvis måtte betale en form for skatt på investeringene dine. Skatt kan faktisk være en av de største utgiftene å ta hensyn til når du skal investere. Heldigvis tillater mange land pensjonskontoer med spesielle skattefordeler som det vil være nyttig for deg å forstå. Disse investeringskontoene kan være sponset av arbeidsgivere eller de kan være individuelle, og innenfor disse kontoene kan du investere i aksjer, obligasjoner, aksjefond med mer. Kontoene har forskjellige navn avhengig av hvor du bor, men de grunnleggende skattefordelene er ganske like og havner generelt i to kategorier: utsatt skattefordel og skattefrie.

Utsatt skattefordel: Innskudd på kontoer med utsatt skattefordel er vanligvis fradragsberettiget i innskuddsåret, mens uttak i pensjonstiden beskattes med den skattesatsen din inntekt gir deg på den tiden. Hvis investeringen din sannsynligvis ikke vil vokse betydelig, enten på grunn av lavere avkastning eller fordi den har mindre tid til å vokse, kan du spare mer på skatt ved å utsette å betale inntektsskatt på pengene til du går av med pensjon, da pengene kanskje vil bli beskattet med en lavere prosentsats.

Skattefritt: Innskudd til skattefrie kontoer gir ingen skattefordeler i første omgang. For disse kontoene beskattes pengene det året de ble tjent. Alle fremtidige inntekter og uttak er imidlertid skattefrie. Hvis det er sannsynlig at investeringen din vil vokse betydelig, enten på grunn av høyere avkastning eller fordi den har mer tid til å vokse, vil du sannsynligvis betale mindre skatt ved å bruke en skattefri konto.

Som du ser, vil du, basert på kontotypen du velger, enten betale skatt med en gang eller ved uttak. Avhengig av omstendighetene kan den ene typen være mer fordelaktig for deg enn den andre.

Aktivitet (5 minutter)

Se igjennom de tre følgende eksemplene. Disse eksemplene tar utgangspunkt i at noen investerte 1000 i måneden og fikk en avkastning på 8 prosent i henholdsvis 10, 20 og 30 år. Det samme beløpet ble investert og vokste til samme verdi på både den skatteutsatte og den skattefrie kontoen. Se imidlertid på forskjellen på hvor mye skatt som er betalt.

Trinn 1: Gå sammen i grupper på to til fire personer, inkludert handlingspartneren din.

Trinn 2: For hver situasjon setter du ring rundt det laveste totalbeløpet som er betalt i skatt, og legger merke til hvilken kontotype som koster minst i samlet skatt.

Trinn 3: Drøft følgende spørsmål:

• Hva er forskjellene mellom den skatteutsatte og den skattefrie kontoen?

• Når ville den skatteutsatte kontoen sannsynligvis være det beste alternativet?

• Når ville den skattefrie kontoen sannsynligvis være det beste alternativet?

6. Begynne å spare til pensjonstiden så snart som mulig

Les:Når du har opprettet et beredskapsfond og betalt ned forbruksgjelden, bør du begynne å spare til pensjon så snart som mulig. Jo tidligere du begynner å spare til pensjon, desto lenger tid har pengene dine på å vokse, og desto mer sannsynlig er det at du har penger tilgjengelig i pensjonstiden.

En fin måte å begynne å spare til pensjon er gjennom en pensjonsordning fra arbeidsgiveren. Hvis arbeidsgiveren tilbyr en form for pensjonskonto som tilsvarer noe av det du selv betaler inn, bør du benytte deg av den! Når arbeidsgiveren gjør dette, er det som en bonus eller lønnsforhøyelse for deg, bare for å øke din egen sparing.

Følgende aktivitet er med på å illustrere hvor effektivt det er å investere regelmessig i en lengre periode.

Aktivitet (10 minutter)

Trinn 1: Gå sammen i grupper på to til fire personer, inkludert handlingspartneren din.

Trinn 2: Drøft investeringsstrategiene til de tre personene som er beskrevet nedenfor. Hvem investerer mest? Hvem investerer minst? Forutsatt at hver av dem opptjener 8 prosent rentes rente på investeringene sine, hvem tror du vil tjene mest? Hvem tror du vil tjene minst?

• Julia

  • Investerer 3000 i måneden fra 25-årsalderen.

  • Totalt investerer hun 1 476 000.

• Andrea

  • Investerer 6000 i måneden fra 35-årsalderen.

  • Totalt investerer hun 2 232 000.

• Bella

  • Investerer 12 000 i måneden fra 45-årsalderen.

  • Totalt investerer hun 3 024 000.

Trinn 3: Se på oversikten nedenfor som viser hvordan investeringene deres vokser over tid. Hvem tjente mest? Hvem tjente minst? Hvilken innvirkning har tid på investeringer?

Merk: Forutsetter 8 % rentes rente.

Drøft pensjonsforberedelser på familierådet

Les:Drøft dine planer for pensjonstiden på familierådet denne uken. Anslå hvor mye du vil trenge, når du ønsker å gå av med pensjon, og hvordan din økonomiske situasjon kan være på det tidspunktet. Skriv ned beløpet du ønsker å spare, og kom frem til et beløp du har råd til å sette av til pensjon hver måned. Husk at selv om det er viktig å begynne å spare til pensjon så snart som mulig, er det mer presserende å spare opp beredskapsmidler og nedbetale forbruksgjeld først. I løpet av drøftingen kan det være lurt å bruke oversikten “Eksempel på familierådets drøfting” som følger.

Eksempel på familierådets drøfting

Husk å åpne og avslutte med bønn for å innby Ånden.

Del 1: Gjennomgang

• Hvordan går det med din nåværende økonomiske prioritering?

• Hvordan forbereder du deg nå til pensjonisttilværelsen?

Del 2: Planlegg

• Når ønsker du å gå av med pensjon?

• Hvor mye vil du trenge hvert år for å dekke behovene dine?

• Hvor mye trenger du å spare?

• Hvordan vil din økonomiske situasjon sannsynligvis være når du går av med pensjon? Vil du eie bolig? Vil du fortsatt ha boliglån? Vil du forberede deg til å dra på seniormisjon? Vil du måtte forsørge noen familiemedlemmer? Vil levekostnadene dine sannsynligvis være høyere eller lavere enn de er nå?

Investering

Det viktigste vi noen gang gjorde, var bare å begynne. Lenge før vi i det hele tatt hadde noen “ekstra” inntekt, valgte jeg et aksjefond med konservativ indeks og satte opp et automatisk innskudd på 1 prosent av lønnen vår, og så mer eller mindre glemte jeg det. Da jeg byttet arbeidsgiver rundt åtte år senere, opprettet jeg mitt nye pensjonsfond og oppdaget dette gamle fondet … som nå var verdt nesten 75 000.