Hvordan kan jeg hjelpe disse i menigheten eller staven å føle seg elsket, verdsatt og ønsket?

Mennesker trenger å føle at det er behov for dem

Som medlemmer av Kirken har vi alle et ansvar for å skape et støttende og kjærlig miljø for alle våre brødre og søstre. Et slikt støttenettverk gjør det mye enklere å etterleve evangeliet og å søke Ånden mens vi loser oss gjennom noen aspekter av jordelivet.

“Jeg tror aldri jeg har møtt noen som ikke ønsket å tilhøre noe som fikk dem til å føle seg viktige, som fikk dem til å føle at de hadde verdi.

Når noen spør seg: ‘Er det plass til meg?’ kan det være mye som ligger bak det. Og nå spør de: ‘Passer jeg inn? Hører jeg hjemme her? Trenger de meg egentlig? Og jeg vil si ettertrykkelig: ‘Ja!’

Jeg tenker på Paulus’ metafor, som jeg er veldig glad i, om at Kirken er Kristi legeme. Han sier at vi blir døpt inn i dette legemet. Og han sier at det er ett legeme. Mange lemmer, men ett legeme.

Jeg forstår at noen til tider kan føle at det ikke er behov for dem. Og noen ganger er andre skyldige i å si at vi ikke trenger vedkommende. Vi trenger ikke ham eller henne. Vi har det bra som vi har det. Ingenting av dette er sant. Det er ikke den kristne måten. Det er ikke slik Kristus ser på oss. Han ser uendelig verdi i oss alle. Og uansett hvilken tilstand vi befinner oss i for øyeblikket, er Kristi legeme der for å støtte hvert eneste lem. Når noen føler seg isolert – jeg benekter ikke at følelsen er reell og at det er naturlig å føle det slik – men når som helst denne følelsen måtte komme over oss, må vi alle stoppe opp og tenke: ‘Jesus Kristus døde for meg. Jesus Kristus syntes jeg var verdig til hans blod. Og han elsker meg. Han har håp for meg. Og han kan utgjøre en forskjell i livet mitt. Hans nåde kan forandre meg.’ Og kanskje denne personen som sitter ved siden av meg, ignorerer meg eller ønsker å flytte seg, eller kanskje ikke. Men det forandrer ikke realiteten i det Kristus føler for meg og mulighetene jeg har i Kristus.

Jeg blir virkelig lei meg hvis noen kommer og er veldig sårbar og sier: ‘Jeg ønsker å prøve det. Jeg ønsker å være her’, og så får en kald skulder eller manglende interesse. Og det er tragisk. Det er virkelig tragisk. Vi må være bedre enn som så.

Mangfoldet vi nå finner i Kirken, er kanskje bare begynnelsen. Jeg tror ærlig talt vi vil se større og større mangfold. I oldtidens kirke var det et enormt mangfold. Og det er ikke bare mangfold for mangfoldets skyld, men det faktum at folk kan tilføre forskjellige talenter og perspektiver, og det store spekteret av erfaring og bakgrunner og utfordringer som folk opplever, vil vise oss hva som virkelig er viktig i Kristi evangelium. Og så mye av det andre, som kanskje har blitt tilegnet over tid og er mer kulturelt enn doktrinært, kan gradvis forsvinne, og vi kan virkelig lære å bli disipler” (D. Todd Christofferson, “Is There a Place for Me?” [Er det plass til meg?] ChurchofJesusChrist.org).