Hva er Kirkens syn på transisjonering?

“De som føler at deres indre følelse av kjønn ikke stemmer overens med deres biologiske kjønn ved fødselen … står ofte overfor komplekse utfordringer. De – og deres familie og venner – skulle behandles med følsomhet, vennlighet, medfølelse og Kristus-lignende kjærlighet …

Verdige personer som ikke utfører kirurgisk, medisinsk eller sosial transisjon fra sitt biologiske kjønn ved fødselen, kan nyte alle privilegiene som følger ved medlemskap i Kirken.

Kirkens ledere fraråder kirurgisk, medisinsk eller sosial transisjon fra det biologiske kjønn en person hadde ved fødselen. (Sosial transisjon betyr bevisst å identifisere og presentere seg som noe annet enn ens biologiske kjønn ved fødselen, og kan innbefatte å endre påkledning, personlig pleie, navn eller pronomener.) Ledere gir råd om at disse handlingene vil føre til visse restriksjoner på medlemskapet i Kirken. Restriksjonene omfatter å motta eller utøve prestedømmet, å motta eller bruke en tempelanbefaling og å virke i enkelte kall i Kirken …

Medlemmer som har tatt skritt for å transisjonere, og deretter detransisjonere tilbake til sitt biologiske kjønn ved fødselen, og er verdige og forpliktet til å holde Guds bud, kan nyte alle privilegier som følger ved medlemskap i Kirken.

Omstendighetene varierer sterkt fra person til person, og kan endre seg over tid. Medlemmer som føler at deres indre følelse av kjønn ikke samsvarer med deres biologiske kjønn ved fødselen, eller som identifiserer seg som transperson, så vel som foreldre eller foresatte til mindreårige som står overfor slike omstendigheter, oppfordres til å søke råd hos sin biskop. Biskopen skulle rådføre seg med stavspresidenten for å behandle individuelle omstendigheter med følsomhet og Kristus-lignende kjærlighet. Stavs- og misjonspresidenter søker råd fra områdepresidentskapet” (General Handbook: Serving in The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, 38.6.23).