9. Verden på gammeltestamentlig tid

Ararat-fjellet. Etter tradisjonen det sted hvor Noahs ark strandet (1M 8:4). Det eksakte sted er ukjent.

Ur. Abrahams første bosted, nær munningen av Eufrat, hvor han nesten ble et offer for menneskeofring, så en Jehovas engel og mottok urim og tummim (1M 11:28–12:1; Abr 1; 3:1). (Et annet mulig sted for Ur er i nordre Mesopotamia.)

Babylon, Babel (Sinear). Først bosatte Kus, Kams sønn og Nimrod seg her. Fra Sinears sletter kom jaredittene på Babels tårns tid. Senere provinshovedstad i Babylonia og bosted for de babylonske konger, også Nebukadnesar som bragte mange jøder i fangenskap til denne byen etter at Jerusalem var ødelagt (587 f.Kr.). Jødene forble i fangenskap i Babylon i 70 år inntil Kyrus ble konge og sendte jødene tilbake til Jerusalem for å gjenoppbygge tempelet. Profeten Daniel bodde også her under Nebukadnesar, Belsasar og Darius Ⅰ (1M 10:10; 11:1–9; 2 Kong 24–25; Jer 27:1–29:10; Esek 1:1; Dan 1–12; Omni 1:22; Ether 1:33–43).

Susa. Hovedstaden i det persiske riket i Darius Ⅰ’s regjeringstid (Darius den store), Xerxes (Ahasverus), og Artaxerxes. Bosted for dronning Ester, hvis mot og tro reddet jødene. Daniel og senere Nehemja tjente her (Neh 1:1; 2:1; Est 1:1; Dan 8:2).

Dura-sletten. Sadrak, Mesak og Abed-Nego ble kastet inn i en glødende ovn da de nektet å tilbe en statue av gull som var laget av Nebukadnesar. Guds Sønn bevarte dem og de steg ut av den glødende ovnen uskadet (Dan 3).

Assyria. Assur var Assyrias første hovedstad, deretter var det Ninive. De assyriske herskerne Salmanassar Ⅴ og Sargon Ⅱ beseiret Nordriket i Israel og tok de ti stammer i fangenskap i år 721 f.Kr. (2 Kong 14–15; 17–19). Assyria var en trussel mot Juda frem til 612 f.Kr., da Assyria ble erobret av Babylonia.

Ninive. Assyrias hovedstad. Assyria angrep Juda under Hiskias styre og samtidig med at profeten Jesaja virket. Jerusalem ble mirakuløst reddet da en engel slo 185 000 assyriske soldater (2 Kong 19:32–37). Herren ba profeten Jonas å kalle denne byen til omvendelse (Jon 1:2; 3:1–4).

Karan. Abraham slo seg ned her en tid før han dro til Kana’an. Abrahams far og bror ble igjen her. Rebekka (Isaks hustru) og Rakel, Lea, Bilka og Silpa (Jakobs hustruer) kom fra dette området (1M 11:31–32; 24:10; 29:4–6; Abr 2:4–5).

Karkemis. Her nedkjempet Nebukadnesar farao Neko, som gjorde slutt på egyptisk styre i Kana’an (2 Krøn 35:20–36:6).

Sidon. Byen ble grunnlagt av Sidon, et av Kams barnebarn, og er den by i Kana’an som lå lengst mot nord (1M 10:15–20). Dette var hjembyen til Jesabel som innførte Baal-tilbedelsen i Israel. (1 Kong 16:30–33).

Tyrus. Dette var en viktig handels- og havneby i Syria. Hiram fra Tyrus sendte seder og gull og arbeidere for å hjelpe Salomo med å bygge tempelet (1 Kong 5:1–10, 18; 9:11).

Damaskus. Abraham reddet Lot like ved. Damaskus ble Syrias viktigste by. Under Kong Davids regjeringstid erobret Israelittene byen. Elias (Elijah) salvet Hasael til konge over Damaskus (1M 14:14–15; 2 Sam 8:5–6; 1 Kong 19:15).

Kana’an. Abraham, Isak, Jakob, og deres etterkommere fikk dette landet i evig eie (1M 17:8; 28).

Sinai-fjellet (Horeb). Herren talte til Moses fra en brennende busk (2M 3:1–2). Moses mottok Loven og De ti bud (2M 19–20). Herren talte til Elias (Elijah) med en stille hvisken (1 Kong 19:8–12).

Esjon-Geber. Kong Salomo bygget en marineflåte i Esjon-Geber (1 Kong 9:26). Trolig var det her dronningen av Saba gikk i land for å treffe kong Salomo etter å ha hørt så mye om ham (1 Kong 10:1–13).

Egypt. Abraham reiste hit på grunn av stor hungersnød i Ur (Abr 2:1, 21). Herren ba Abraham undervise egypterne i det han hadde åpenbart til ham (Abr 3:15). Etter at Josefs brødre solgte ham som slave (1M 37:28), ble Josef hoffsjef hos Potifar. Han ble kastet i fengsel. Han tydet faraos drømmer og fikk en høy stilling i Egypt. Josef og brødrene hans ble ført sammen. Jakob og hans familie flyttet hit (1M 39–46). Israels barn bodde i Gosen mens de oppholdt seg i Egypt (1M 47:6).

Israelittene “økte og ble meget tallrike”. De ble så gjort til treller av egypterne (2M 1:7–14). Etter en rekke plager lot farao Israel forlate Egypt (2M 12:31–41). Jeremia ble ført til Egypt (Jer 43:4–7).

Kaftor (Kreta). Her bodde minoerne i oldtiden.