1 Og det skjedde i Akas’ dager – Akas var sønn av Jotam, som var sønn av Ussia og konge i Juda – at Syrias konge, Resin, og Pekah, som var sønn av Remalja og konge i Israel, dro opp mot Jerusalem for å føre krig mot byen, men kunne ikke få overmakt over den.

2 Og det ble meldt til Davids hus slik: Syria har gått sammen med Efra’im. Og hans hjerte skalv og hans folks hjerte likesom trærne i skogen skjelver for vinden.

3 Da sa Herren til Jesaja: Dra av sted, du og din sønn Sjear Jasjub, og møt Akas ved enden av vannledningen fra den øvre dammen, ved landeveien til blekerens åker,

4 og si til ham: Ta deg i vare og vær rolig. Frykt ikke og mist ikke motet på grunn av disse to rykende fakler – på grunn av Resins Syria og Remaljas sønns brennende vrede,

5 fordi Syria, Efra’im og Remaljas sønn har lagt opp onde råd mot deg og sagt:

6 La oss dra opp mot Juda og plage det, og la oss dele det mellom oss og innsette en konge i det, ja, Tabe’els sønn.

7 Så sier Gud Herren: Det skal ikke lykkes, heller ikke skal det skje.

8 For Syrias hovedstad er Damaskus og Damaskus’ overhode Resin, og innen fem og seksti år skal Efra’im være knust så det ikke lenger er et folk.

9 Og Efra’ims hovedstad er Samaria, og Samarias overhode er Remaljas sønn. Hvis dere ikke vil tro, skal dere visselig ikke holde stand.

10 Og Herren talte igjen til Akas og sa:

11 Be om et tegn av Herren din Gud. Be om det – enten fra dypet eller fra det høye.

12 Men Akas svarte: Jeg vil ikke be om det, heller ikke vil jeg friste Herren.

13 Og han sa: Hør nå, dere av Davids hus, er det for lite for dere å trette mennesker siden dere også tretter min Gud?

14 Derfor skal Herren selv gi dere et tegn. Se, en jomfru skal bli med barn og skal føde en sønn og skal gi ham navnet Immanuel.

15 Smør og honning skal han spise så han kan forstå å forkaste det onde og velge det gode.

16 For før barnet forstår å forkaste det onde og velge det gode, skal det land du avskyr, bli forlatt av begge sine konger.

17 Herren skal la dager komme over deg og over ditt folk og over din fars hus, dager som det ikke har vært maken til fra den dag Efra’im skilte seg fra Juda – fra Assurs konge.

18 Og det skal skje på den dag at Herren skal hvisle på fluen i den fjerneste del av Egypt og på bien i Assurs land.

19 Og de skal komme og skal alle slå seg ned i de øde dalene og i fjellkløftene og i alle tornekratt og i alle busker.

20 Den samme dag skal Herren med en rakekniv som er leid av dem på den andre siden av elven, av Assurs konge, rake hodet og håret på føttene, ja, også skjegget skal den ta bort.

21 Og det skal skje på den dag at en mann skal holde en kvige og to sauer,

22 og det skal skje at han på grunn av den overflod av melk de gir, skal spise smør, for smør og honning skal hver den spise som blir tilbake i landet.

23 Og på den dag skal det skje at hvor det var tusen vinranker verdt tusen sekel sølv, skal det bare være torner og tistler.

24 Med pil og bue skal folk gå dit, for hele landet skal bli til torner og tistler.

25 Og i alle lier som skal hakkes med hakken, skal det ikke komme frykt for torner og tistler, men de skal være til å slippe okser på og til å tråkkes ned av småkveg.