1 Videre sa Herrens ord til meg: Ta deg en stor rull og skriv på den med menneskers skrift: Maher-Sjalal Hasj-Bas.

2 Og jeg valgte meg pålitelige vitner for å skrive ned opptegnelsen, presten Uria og Sakarja, Jeberekjahs sønn.

3 Og jeg gikk inn til profetinnen, og hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa Herren til meg: Gi ham navnet Maher-Sjalal Hasj-Bas.

4 For se, barnet skal ikke kunne rope far og mor før rikdommene i Damaskus og byttet fra Samaria skal føres bort av Assurs konge.

5 Herren talte også til meg igjen og sa:

6 Fordi dette folk forkaster Siloas vann som renner så stille, og gleder seg ved Resin og Remaljas sønn,

7 se, derfor fører Herren elvens vann over dem – mye og sterkt, ja, Assurs konge og all hans herlighet – og han skal oversvømme alle sine elveleier og gå over alle sine bredder,

8 og han skal gå gjennom Juda, han skal skylle over og velte frem, han skal nå folk like til halsen, og hans utspente vinger skal fylle ditt land i hele dets bredde, Immanuel.

9 Forén dere, folkeslag, og dere skal knuses, og lån øre, alle dere fra fjerne land, bind omkring dere og dere skal knuses, bind omkring dere og dere skal knuses.

10 Rådfør dere med hverandre, og det skal ikke føre til noe. Tal ordet, og det skal ikke skje, for Gud er med oss.

11 For slik talte Herren til meg med sterk hånd og ba meg om ikke å vandre på dette folks vei, og sa:

12 Kall ikke alt et forbund som dette folk kaller et forbund, og det som de frykter, skal ikke dere frykte eller engste dere for.

13 Hærskarenes Herre, ham skal dere holde hellig, og han skal være deres frykt og han skal være deres redsel.

14 Han skal være en helligdom – men en snublesten og en anstøtssten for begge Israels hus, en felle og en snare for Jerusalems innbyggere.

15 Og mange blant dem skal snuble og falle og slå seg og falle i snaren og bli fanget.

16 Bind vitnesbyrdet fast, forsegl loven hos mine disipler.

17 Og jeg vil sette min lit til Herren som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus, og jeg vil vente på ham.

18 Se, jeg og de barn som Herren har gitt meg, er til tegn og under i Israel fra Hærskarenes Herre, som bor på Sions berg.

19 Og når de sier til dere: Søk til dødningemanerne og til spåmennene som hvisker og mumler – skulle ikke et folk søke til sin Gud hvis de levende vil høre fra de døde?

20 Til loven og til vitnesbyrdet! Og hvis de ikke taler i overensstemmelse med dette ord, er det fordi det ikke finnes lys i dem.

21 Og de skal gjennomgå det hårdt plaget og sultne. Og det skal skje at når de blir sultne, blir de harme og forbanner sin konge og sin Gud og ser oppad.

22 Og de skal stirre mot jorden og oppleve trengsel og mørke, fortvilelsens kvaler og bli drevet ut i mørke.