1 Og det skjedde at han befalte dem at de skulle skrive de ord som Faderen hadde gitt Malaki og som han ville fortelle dem om. Og det skjedde at etter at de var skrevet ned, forklarte han dem. Og dette er de ord som han fortalte dem: Slik talte Faderen til Malaki: Se, jeg vil sende mitt sendebud, og han skal rydde vei foran meg. Brått skal han komme til sitt tempel, Herren som dere søker, paktens sendebud som dere fryder dere over. Se, han skal komme, sier Hærskarenes Herre.

2 Men hvem kan utholde den dagen han kommer, og hvem kan bli stående når han viser seg? For han er som smelterens ild og som tvetterens lut.

3 Og han skal sitte og smelte og rense sølvet, og han skal rense Levis sønner og lutre dem som gull og sølv så de kan ofre et offer til Herren i rettferdighet.

4 Da skal Judas og Jerusalems offergaver være Herren til behag som i eldgamle dager og som i fordums år.

5 Og jeg vil komme like til dere og holde dom, og jeg vil være snar til å vitne mot trollmennene og mot horkarene og mot dem som sverger falsk, og mot dem som holder tilbake dagarbeiderens lønn og undertrykker enken og den farløse, og som viser den fremmede bort og ikke frykter meg, sier Hærskarenes Herre.

6 For jeg er Herren, jeg forandrer meg ikke. Derfor er dere, Jakobs sønner, ikke tilintetgjort.

7 Helt fra deres fedres dager har dere veket bort fra mine ordinanser og har ikke fulgt dem. Vend om til meg, så vil jeg vende meg til dere, sier Hærskarenes Herre. Men dere sier: Hva skal vi vende om fra?

8 Skal et menneske rane fra Gud? Likevel har dere ranet fra meg. Men dere sier: Hva har vi ranet fra deg? Tienden og offergavene.

9 Dere er forbannet med en forbannelse, for dere har ranet fra meg, ja, hele denne nasjon.

10 Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det kan finnes mat i mitt hus, og prøv meg på denne måten, sier Hærskarenes Herre, om jeg ikke vil åpne himmelens sluser for dere og utøse en velsignelse over dere som det ikke skal være plass til å ta imot.

11 Og jeg vil skremme fortæreren for deres skyld, og han skal ikke ødelegge markens grøde for dere, heller ikke skal deres vinranker miste sin frukt på marken før tiden er inne, sier Hærskarenes Herre.

12 Og alle nasjoner skal si dere er velsignet, for deres land skal være et herlig land, sier Hærskarenes Herre.

13 Deres ord har vært sterke mot meg, sier Herren, men dere sier: Hva har vi talt mot deg?

14 Dere har sagt: Nytteløst er det å tjene Gud, og hva vinning har det gitt oss at vi har fulgt hans ordinanser og at vi har vandret i sørgeklær for Hærskarenes Herre?

15 Og nå betrakter vi de stolte som lykkelige. Ikke bare går det dem vel, de som lever ugudelig, men de frister Gud og slipper likevel fri.

16 Da talte de ofte med hverandre, de som fryktet Herren, og Herren lyttet og hørte, og en minnebok ble skrevet til ham om dem som fryktet Herren, og som æret hans navn.

17 Og de skal være mine, sier Hærskarenes Herre, på den dag jeg samler mine juveler. Og jeg vil spare dem, likesom en mann sparer sin egen sønn som tjener ham.

18 Da skal dere vende om og se forskjell mellom den rettferdige og den ugudelige, mellom den som tjener Gud og den som ikke tjener ham.