1 Da nå Ammon og hans medbrødre skilte lag ved grensen til lamanittenes land, dro Aaron til det land som av lamanittene ble kalt Jerusalem, for det var oppkalt etter deres fedres fødeland, og det lå langt borte og grenset til Mormons land.

2 Nå hadde lamanittene, amalekittene og Amulons folk bygget en stor by som ble kalt Jerusalem.

3 Nå var lamanittene i seg selv meget forherdet, men amalekittene og amulonittene var enda hårdere. Derfor fikk de lamanittene til å forherde sine hjerter og tilta i ugudelighet og i avskyelighet.

4 Og det skjedde at Aaron kom til byen Jerusalem og begynte først å forkynne for amalekittene. Og han begynte å forkynne for dem i deres synagoger, for de hadde bygget synagoger etter nehorenes orden, for mange av amalekittene og amulonittene tilhørte nehorenes orden.

5 Og Aaron kom inn i en av deres synagoger for å tale til folket, og mens han talte til dem, se, da reiste en amalekitt seg, begynte å diskutere heftig med ham og sa: Hva er det du har vitnet om? Har du sett en engel? Hvorfor viser ikke engler seg for oss? Se, er ikke dette folk like godt som ditt folk?

6 Du sier også at hvis vi ikke omvender oss, skal vi gå til grunne. Hvordan kjenner du våre hjerters tanker og hensikter? Hvordan vet du at vi trenger å omvende oss? Hvordan vet du at vi ikke er et rettferdig folk? Se, vi har bygget helligdommer, og vi kommer sammen for å tilbe Gud. Vi tror at Gud vil frelse alle mennesker.

7 Da sa Aaron til ham: Tror du at Guds Sønn skal komme og forløse menneskene fra deres synder?

8 Og mannen sa til ham: Vi tror ikke at du vet noe slikt. Vi tror ikke på disse tåpelige tradisjoner. Vi tror ikke du vet hva som skal skje, heller ikke tror vi at dine fedre, og heller ikke våre fedre, visste noe om de ting de talte om, om det som skal skje.

9 Da begynte Aaron å forklare for dem hva Skriftene sier om Kristi komme og også om de dødes oppstandelse, og at menneskene ikke kunne bli forløst uten ved Kristi død og lidelse og forsoningen ved hans blod.

10 Og det skjedde at da han begynte å forklare dette for dem, ble de sinte på ham og begynte å gjøre narr av ham, og de ville ikke lytte til de ord han talte.

11 Derfor, da han forsto at de ikke ville lytte til hans ord, forlot han deres synagoge og kom til en landsby som ble kalt Ani-Anti, og der fant han Muloki som forkynte ordet for dem og også Ammah og hans medbrødre. Og de diskuterte heftig med mange om ordet.

12 Og det skjedde at de forsto at folket ville forherde sine hjerter, derfor dro de videre og kom til Middonis land. Og de forkynte ordet for mange, men det var få som trodde på det de lærte.

13 Ikke desto mindre ble Aaron og noen av hans medbrødre tatt og kastet i fengsel, og resten flyktet ut av Middonis land til områdene omkring.

14 Og de som ble kastet i fengsel, led meget, og de ble befridd av Lamoni og Ammon, og de fikk mat og klær.

15 Og de dro ut igjen for å forkynne ordet. Og slik ble de første gang befridd fra fengselet, og slik var deres lidelser.

16 Og de gikk hvor som helst de ble ledet av Herrens ånd og forkynte Guds ord i alle amalekittenes synagoger eller i alle lamanittenes forsamlinger hvor de kunne få adgang.

17 Og det skjedde at Herren begynte å velsigne dem så de bragte mange til kunnskap om sannheten, ja, de overbeviste mange om deres synder og om deres fedres tradisjoner som ikke var riktige.

18 Og det skjedde at Ammon og Lamoni vendte tilbake fra Middonis land til Ismaels land, som var deres arveland.

19 Og kong Lamoni ville ikke tillate at Ammon skulle tjene ham eller være hans tjener.

20 Men han sørget for at det ble bygget synagoger i Ismaels land, og han sørget for at hans folk, eller det folk han regjerte over, skulle samles.

21 Og han frydet seg over dem og lærte dem mange ting. Og han fortalte dem også at de var et folk som var underlagt ham, og at de var et fritt folk og var fri for hans fars, kongens, undertrykkelse da hans far hadde latt ham få regjere over folket som var i Ismaels land og i hele landet omkring.

22 Og han fortalte dem også at de fritt kunne dyrke Herren sin Gud etter eget ønske og på et hvilket som helst sted de befant seg, bare det lå i det land som kong Lamoni regjerte over.

23 Og Ammon forkynte for kong Lamonis folk, og det skjedde at han lærte dem alle ting om det som angår rettferdighet. Og han formante dem daglig med all flid, og de ga akt på hans ord, og de var ivrige etter å holde Guds bud.