Kapittel 40
Kristus tilveiebringer oppstandelsen for alle mennesker – De rettferdige døde går til paradis og de ugudelige til det ytterste mørke for å vente på sin oppstandelse – Alle ting vil føres tilbake til sin rette og fullkomne skikkelse i oppstandelsen. Ca. 74 f.Kr.
1 Min sønn, det er noe mer jeg gjerne vil si til deg, for jeg forstår at ditt sinn er urolig med hensyn til de dødes oppstandelse.
2 Se, jeg sier til deg at det er ingen oppstandelse – eller jeg vil si det med andre ord – at dette dødelige ikke blir ikledd udødelighet og denne forgjengelighet ikke blir ikledd uforgjengelighet før etter Kristi komme.
3 Se, han tilveiebringer de dødes oppstandelse. Men se, min sønn, oppstandelsen er ikke ennå. Nå avslører jeg et mysterium for deg, likevel er det mange mysterier som holdes skjult så ingen kjenner dem unntatt Gud selv. Men jeg forteller deg én ting som jeg har bedt Gud flittig om å la meg få vite – nemlig angående oppstandelsen.
4 Se, det er fastsatt en tid da alle skal stå opp fra de døde. Ingen vet når denne tid kommer, men Gud kjenner den fastsatte tid.
5 Nå spiller det ingen rolle om menneskene skal oppstå fra de døde i en første eller en annen eller en tredje periode, for Gud vet alle disse ting, og det er tilstrekkelig for meg å vite at det er slik, at det er en tid fastsatt da alle skal oppstå fra de døde.
6 Nå må det nødvendigvis være et tidsrom mellom døden og oppstandelsen.
7 Og nå vil jeg spørre: Hva skjer med menneskenes sjeler fra døden inntrer og til den tid som er fastsatt for oppstandelsen?
8 Nå spiller det ingen rolle om det er mer enn én tid fastsatt for menneskenes oppstandelse, for alle dør ikke på én gang, og dette er uten betydning. Alt er som én dag for Gud, og tiden er bare tilmålt for menneskene.
9 Derfor er det fastsatt en tid da menneskene skal oppstå fra de døde, og det er et tidsrom mellom døden og oppstandelsen. Og nå, med hensyn til dette tidsrom – hva som skjer med menneskenes sjeler – det er dette jeg har bedt Herren flittig om å få vite, og det er dette jeg vet noe om.
10 Og når tiden kommer da alle skal oppstå, da skal de vite at Gud kjenner alle tider som er fastsatt for mennesket.
11 Med hensyn til sjelens tilstand mellom døden og oppstandelsen, se, det er blitt kunngjort meg av en engel at alle menneskers ånder, så snart de har forlatt dette dødelige legeme, ja, alle menneskers ånder, enten de er gode eller onde, blir tatt hjem til den Gud som ga dem liv.
12 Og da skal det skje at deres ånder som er rettferdige, blir ønsket velkommen i en lykkens tilstand som kalles paradis, en hvilens tilstand, en fredens tilstand hvor de skal hvile fra alle sine vanskeligheter og fra all bekymring og sorg.
13 Og da skal det skje at de ugudeliges ånder, ja, som er onde – for se, de har ingen del i Herrens ånd, for se, de valgte onde gjerninger istedenfor gode, derfor kom djevelens ånd inn i dem og tok deres hus i besittelse – og disse skal kastes ut i det ytterste mørke, hvor det skal være gråt og jammer og tenners gnissel, og dette på grunn av deres synder, for de tas til fange ifølge djevelens vilje.
14 Og dette er de ugudelige sjelers tilstand, i mørke og med en forferdelig redsel og gru for Guds brennende vrede. Derfor forblir de i denne tilstand, så vel som de rettferdige i paradis, inntil tiden for deres oppstandelse.
15 Nå er det noen som har forstått det slik at denne sjelens tilstand i lykke eller elendighet før oppstandelsen var en første oppstandelse. Ja, jeg innrømmer at det kan kalles en oppstandelse når ånden, eller sjelen, oppløftes og overlates til lykke eller elendighet ifølge de ord som er blitt uttalt.
16 Og se, igjen er det sagt at det er en første oppstandelse, en oppstandelse for alle dem som har levet eller som lever eller som skal leve frem til Kristi oppstandelse fra de døde.
17 Nå antar ikke vi at denne første oppstandelse, som er blitt omtalt på denne måten, kan være sjelenes oppstandelse og deres overgivelse til lykke eller elendighet. Du kan ikke tro at det er dette det betyr.
18 Se, jeg sier deg: Nei. Men det betyr at sjelen gjenforenes med legemet for dem som har levet – fra Adams dager og ned til Kristi oppstandelse.
19 Nå sier jeg ikke at deres sjeler og legemer som er omtalt, skal gjenforenes på én gang enten de er ugudelige eller rettferdige. La det være nok at jeg sier at de alle skal komme frem, eller med andre ord, deres oppstandelse finner sted før oppstandelsen for dem som dør etter Kristi oppstandelse.
20 Nå, min sønn, jeg sier ikke at deres oppstandelse finner sted ved Kristi oppstandelse, men se, jeg sier det som min mening at de rettferdiges sjeler og legemer blir gjenforenet ved Kristi oppstandelse og hans himmelfart.
21 Men om det skjer ved hans oppstandelse eller senere, sier jeg ikke, men så mye sier jeg, at det er et tidsrom mellom døden og legemets oppstandelse og en tilstand hvor sjelen befinner seg i lykke eller i elendighet inntil den tid som er fastsatt av Gud, da de døde skal komme frem, og både sjel og legeme skal gjenforenes og føres frem og stå for Gud og bli dømt ifølge sine gjerninger.
22 Ja, dette tilveiebringer gjenopprettelsen av de ting som er blitt omtalt ved profetenes munn.
23 Sjelen skal føres tilbake til legemet og legemet til sjelen, ja, og hvert lem og ledd skal føres tilbake til sitt legeme. Ja, ikke et eneste hår på hodet skal gå tapt, men alle ting skal føres tilbake til sin rette og fullkomne skikkelse.
24 Og nå, min sønn, dette er den gjenopprettelse som er blitt omtalt ved profetenes munn.
25 Og da skal de rettferdige skinne i Guds rike.
26 Men se, en fryktelig død kommer over de ugudelige, for de dør i følge rettferdigheten, for de er urene, og intet urent kan arve Guds rike, men de blir kastet ut og overlatt til å høste fruktene av sitt arbeide, eller av sine gjerninger som har vært onde, og de drikker en bitter kalk til siste dråpe.