Helvete

Åpenbaring i de siste dager omtaler helvete i minst to betydninger. For det første er det en midlertidig bolig i åndeverdenen for dem som var ulydige i jordelivet. I denne betydningen av ordet vil helvete ha en slutt. De ånder som er der, vil bli undervist i evangeliet, og en eller annen gang etter sin omvendelse vil de oppstå til den herlighetsgrad de er verdige til. De som ikke vil omvende seg, men likevel ikke er fortapelsens sønner, vil forbli i helvete under tusenårsriket. Etter disse tusen år i pine vil de oppstå til en telestial herlighet (L&p 76:81–86; 88:100–101).

For det annet er helvete det permanente sted for dem som ikke blir forløst ved Jesu Kristi forsoning. I denne betydningen av ordet er helvete noe permanent, og er et sted for dem som “fortsatt er urene” (L&p 88:35, 102). Dette er det sted hvor Satan, hans engler og fortapelsens sønner – de som har fornektet Sønnen etter at Faderen har åpenbart ham – vil bo i all evighet (L&p 76:43–46).

I Skriftene kalles helvete av og til for “det ytterste mørke” eller “mørket utenfor”.

Det er et sted beredt, ja, det redselsfulle helvete, 1 Ne 15:35.
Kjødets vilje gir djevelens ånd makt til å føre oss ned til helvete, 2 Ne 2:29.
Kristus beredte veien så vi kunne bli befridd fra død og helvete, 2 Ne 9:10–12.
De som forblir urene, skal gå bort til en evig pine, 2 Ne 9:16.
Djevelen bedrar deres sjeler og leder dem forsiktig ned til helvete, 2 Ne 28:21.
Jesus har forløst min sjel fra helvete, 2 Ne 33:6.
Løsriv dere fra helvetes pinsler, Jak bok 3:11.
Helvetes lenker vil si å bli tatt til fange av djevelen og ledet ved hans vilje ned til fortapelse, Alma 12:11.
De ugudelige blir kastet ut i det ytterste mørke inntil oppstandelsen, Alma 40:13–14.
De urene ville bli mer ulykkelige ved å bo hos Gud enn ved å bo i helvete, Mormon 9:4.