Melkisedekske prestedømme, Det

Det melkisedekske prestedømme er det høyere eller større prestedømme, Det aronske er det mindre prestedømme. Det melkisedekske prestedømme har nøklene til Kirkens åndelige velsignelser. Gjennom det høyere prestedømmes ordinanser blir guddommelighetens kraft tilkjennegitt for menneskene (L&p 84:18–25; 107:18–21).

Gud åpenbarte først dette høyere prestedømme til Adam. Patriarkene og profetene i alle evangelieutdelinger hadde denne myndighet (L&p 84:6–17). Til å begynne med ble det kalt Det hellige prestedømme etter Guds Sønns orden, men ble senere kalt Det melkisedekske prestedømme (L&p 107:2–4).

Da Israels barn ikke greide å leve opp til Det melkisedekske prestedømmes privilegier og pakter, tok Herren bort den høyere lov og ga dem et lavere prestedømme og en lavere lov (L&p 84:23–26) som ble kalt Det aronske prestedømme og Moseloven. Da Jesus kom til jorden, gjenga han Det melkisedekske prestedømme til jødene og begynte å bygge opp Kirken blant dem. Imidlertid gikk prestedømmet tapt, og Kirken ble borte igjen på grunn av frafall. Senere ble prestedømmet gjengitt og Kirken gjenopprettet gjennom Joseph Smith jr. (L&p 27:12–13; 128:20; JS – H 1:73).

I Det melkisedekske prestedømme har vi følgende embeder: eldste, høyprest, patriark, sytti og apostel (L&p 107). Det melkisedekske prestedømme vil alltid utgjøre en del av Guds rike på jorden.

Presidenten i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er president for Det høye eller melkisedekske prestedømme og har alle nøkler som henhører til Guds rike på jorden. Bare én mann om gangen er kalt til å være president, og han er den eneste person på jorden som er bemyndiget til å anvende alle prestedømmets nøkler (L&p 107:64–67; 132:7).