Kana’an, kana’aneer

I gammeltestamentelig tid Kams fjerde sønn (1M 9:22; 10:1, 6) og Noahs sønnesønn. Kana’aneere var de som kom fra det land hvor Kana’an opprinnelig bodde, eller som var hans etterkommere. Det folk som var bosatt i lavlandet langs Middelhavs-kysten i Palestina, ble også kalt kana’aneere. Ordet ble også brukt som en fellesbetegnelse på alle ikke-israelitter som bodde i landet vest for Jordan og som grekerne kalte fønikere.