Hebreerne, brevet til

En bok i Det nye testamente. Paulus skrev dette brevet til jøder som var medlemmer av Kirken, for å overbevise dem om at viktige sider ved Moseloven var oppfylt ved Kristus og var blitt erstattet av evangeliets lov – den høyere lov som Kristus kom med. Da Paulus kom tilbake til Jerusalem etter sin tredje misjonsreise (ca. år 60 e.Kr.), oppdaget han at mange jøder som var medlemmer av Kirken, fremdeles holdt seg til Moseloven (Apg 21:20). Dette var minst ti år etter at Kirken under en konferanse i Jerusalem hadde bestemt at enkelte ordinanser i Moseloven ikke var nødvendige for at tidligere hedningefolk, som nå var kristne, kunne bli frelst. Tilsynelatende var det like etterpå at Paulus skrev til hebreerne for å vise dem ved hjelp av deres egne skrifter og ved sunn fornuft hvorfor de ikke lenger skulle praktisere Moseloven.

I kapittel 1 og 2 blir det forklart at Jesus er større enn englene. I kapittel 3–7 blir Jesus sammenlignet med Moses og Moseloven, og Paulus forklarer at Jesus er større enn dem begge. Videre blir det forklart at Det melkisedekske prestedømme er større enn det aronske. Kapittel 8–9 forklarer hvordan ordinansene i Moseloven forberedte folket på Kristi virksomhet og hvordan Kristus er den nye pakts mellommann (Alma 37:38–45; L&p 84:21–24). Kapittel 10 er en formaning om å være flittig og trofast. Kapittel 11 er en tale om tro. Kapittel 12 inneholder formaninger og hilsener. I kapittel 13 forteller han om ekteskapets ærefulle natur og hvor viktig det er å være lydig.