Gudsbespottelse
Manglende respekt eller uærbødig omtale av Gud og hellige ting.
Jesus ble av jødene flere ganger anklaget for gudsbespottelse fordi han påberopte seg retten til å tilgi synder (Mat 9:2–3; Luk 5:20–21), fordi han kalte seg Guds Sønn (Joh 10:22–36; 19:7), og fordi han sa at desa de ville se ham sitte ved kraftens høyre hånd og komme i himmelens skyer (Mat 26:64–65). Disse anklagene ville ha vært riktige hvis han ikke faktisk hadde vært alt det han sa han var. Den anklagen som ble fremsatt mot ham av falske vitner under rettssaken fremfor jødenes høye råd (Mat 26:59–61), gikk ut på at han hadde vist ringeakt for Guds tempel. Bespottelse mot Den hellige ånd, som innebærer at man bevisst fornekter Kristus etter å ha mottatt en fullkommen kunnskap om ham, er den utilgivelige synd (Mat 12:31–32; Mark 3:28–29; L&p 132:27).