Juda
I Det gamle testamente, den fjerde sønn av Jakob og Lea (1M 29:35; 37:26–27; 43:2, 7; 44:14–16; 49:8). Jakob velsignet Juda og sa han ville være en naturlig leder blant Jakobs sønner og at fredsfyrsten (Jesus Kristus) ville være en av hans etterkommere (1M 49:10).
Juda stamme
Juda stamme tok ledelsen etter at de hadde bosatt seg i Kana’an. Hovedrivalen var Efra’ims stamme. Moses velsignet Juda stamme (5M 33:7). Etter Salomos regjeringstid gikk Juda stamme over til å bli Juda rike.
Juda rike
I Rehabeams regjeringstid ble Salomos herredømme delt i to adskilte riker, hovedsakelig på grunn av sjalusi mellom stammene Efra’im og Juda. Sydriket, eller Juda rike, omfattet Juda stamme og det meste av Benjamins stamme. Jerusalem var hovedstad. Dette riket var gjennomgående mer trofast når det gjaldt å tilbe Jehova enn nordriket var. Juda var mindre utsatt for angrep fra nord og øst, og den øverste makt forble i Davids familie inntil det babylonske fangenskap. Juda rike greide å bestå i 135 år etter at det mer folkerike og mektige Israels rike hadde gått til grunne.
Juda stav
Dette henspiller på Bibelen som en opptegnelse fra Judas hus (Esek 37:15–19). I de siste dager, når de forskjellige grener av Israels hus er samlet, vil deres hellige opptegnelser også bli samlet. Disse opptegnelser med hellig skrift utfyller hverandre og utgjør et samlet vitnesbyrd om at Jesus er Kristus, Israels Gud og hele jordens Gud (JSO, 1M 50:24–36 [Tillegg]; 2 Ne 3; 29).