Prest, Det melkisedekske prestedømme
En person som utfører religiøse ritualer på andres vegne og overfor Gud. Svært ofte er prestene i Skriftene egentlig høyprester etter Melkisedeks orden (Alma 13:2). De som mottar en fylde av Guds herlighet etter oppstandelsen, blir prester og konger i den celestiale verden.