Esra
En prest og skriftlærd fra Det gamle testamente som førte noen av jødene tilbake til Jerusalem fra det babylonske fangenskap (Esr 7–10; Neh 8; 12). I år 458 f.Kr. ga perserkongen Artaxerxes ham tillatelse til å føre til Jerusalem alle jøder i eksil som hadde lyst til å dra (Esr 7:12–26).
Før Esras tid hadde prestene nesten fullstendig kontroll over all lesing av den skriftsamlingen som ble kalt “loven”. Esra medvirket til at Skriftene ble tilgjengelig for alle jøder. Høytlesning av “lovboken” kom til sist til å utgjøre det sentrale i jødenes nasjonale liv. Kanskje underviste Esra mest effektivt gjennom sitt eget eksempel når det gjaldt å forberede sitt hjerte til å søke Herrens lov, være lydig mot den og lære den til andre (Esr 7:10).
Esras bok
Kapittel 1–6 forteller om begivenheter som fant sted fra 60–80 år før Esra kom til Jerusalem, om Kyros’ forordning i år 537 f.Kr. og jødene som vendte tilbake under Serubabel. Kapittel 7–10 forteller om Esra som reiser til Jerusalem. Sammen med sitt følge fastet han og ba om beskyttelse. I Jerusalem fant de mange jøder som hadde reist dit tidligere under Serubabel, hadde giftet seg med kvinner utenfor pakten og hadde derved gjort seg urene. Esra ba for dem og sørget for at de inngikk en pakt hvor de lovet å skille seg fra disse hustruene. Senere fortelles det også om Esra i Nehemjas bok.