Ånd
Den del av en levende skapning som eksisterer før fødselen på jorden, bor i det fysiske legeme i jordelivet, og eksisterer som en egen skapning etter døden inntil oppstandelsen. Alt som lever – menneskeheten, planter og dyr – var ånder før noe liv eksisterte på jorden (1M 2:4–5; Moses 3:4–7). Ånden i et legemes skikkelse ser ut som det fysiske legeme (1 Ne 11:11; Ether 3:15–16; L&p 77:2; 129). All ånd er materie, men den er finere og renere enn jordens grunnstoffer eller materie (L&p 131:7).
Alle mennesker er bokstavelig talt sønner eller døtre av Gud ettersom de er født som ånder av himmelske foreldre før de ble født av jordiske foreldre her på jorden (Heb 12:9). Alle mennesker på jorden har et udødelig åndelegeme i tillegg til et legeme av kjøtt og ben. Slik det enkelte steder blir forklart i Skriftene er det ånden og det fysiske legeme til sammen som utgjør sjelen (1M 2:7; L&p 88:15; Moses 3:7, 9, 19; Abr 5:7). En ånd kan leve uten et fysisk legeme, men et fysisk legeme kan ikke leve uten en ånd (Jak brev 2:26). Fysisk død vil si at ånden adskilles fra legemet. I oppstandelsen blir ånden gjenforenet med det samme fysiske legeme av kjøtt og ben som den hadde i jordelivet, men med to viktige forskjeller: De vil aldri mer bli adskilt, og det fysiske legeme vil bli udødelig og fullkommengjort (Alma 11:45; L&p 138:16–17).