Tabernakel

Et Herrens hus og senter for Israels tilbedelse under utvandringen fra Egypt. Tabernakelet var rett og slett et transportabelt tempel som kunne tas fra hverandre og settes opp igjen. Israels barn benyttet tabernakelet inntil de hadde bygget Salomos tempel (L&p 124:38).

Gud åpenbarte for Moses hvordan tabernakelet skulle bygges (2M 26–27), og Israels barn bygget det etter dette mønstret (2M 35–40). Da tabernakelet var ferdig, ble teltet dekket av en sky, og Herrens herlighet fylte tabernakelet (2M 40:33–34). Skyen var et tegn på Guds nærvær, og om natten så den ut som en ild. Når skyen hvilte over teltet, slo Israels barn leir, og når den løftet seg, brøt de opp (2M 40:36–38; 4M 9:17–18). Israels barn bar tabernakelet med seg på sin vandring i ørkenen og under erobringen av Kana’an. Etter erobringen ble tabernakelet plassert i Silo, som var det sted Herren hadde utvalgt (Jos 18:1). Etter at Israels barn bygget Salomos tempel, forsvant tabernakelet ut av historien.

Herren og Jesaja brukte tabernakelet som et symbol på byene Sion og Jerusalem i forbindelse med Herrens annet komme (Jes 33:20; Moses 7:62).