Ordinanser
Hellige ritualer og seremonier. Ordinansene består av handlinger som har åndelig betydning. Ordinanser kan også være Guds lover og bud.
Kirkens ordinanser omfatter salving av syke (Jak brev 5:14–15), å velsigne nadverden (L&p 20:77, 79), dåp ved nedsenkning (Mat 3:16; L&p 20:72–74), velsignelse av barn (L&p 20:70), å meddele Den hellige ånd (L&p 20:68; 33:15), å overdra prestedømmet (L&p 84:6–16; 107:41–52), tempelordinanser (L&p 124:39) og ekteskap i den nye og evige pakt (L&p 132:19–20).
Stedfortredende ordinans
En religiøs ordinans som utføres av en levende på vegne av en som er død. Disse ordinansene trer først i kraft når de personer ordinansene er utført for, aksepterer dem, holder de pakter som er forbundet med dem, og blir beseglet ved Forjettelsens hellige ånd. Slike ordinanser utføres i dag i templer.