Evne til å gjøre noe. Å ha makt over noen eller noe er å kunne kontrollere eller befale vedkommende. I Skriftene brukes ordet ofte i forbindelse med Guds makt/kraft eller makt/kraft fra himmelen. Ofte er ordet nær forbundet med prestedømmets myndighet, som er tillatelse eller rett til å handle på vegne av Gud.
Derfor reiste jeg deg opp, så jeg kunne vise deg min makt, 2M 9:16 .
Gud er mitt sterke vern, 2 Sam 22:33 .
Nekt ikke din hjelp når det står i din makt å gi den, Ord 3:27 .
Jeg er full av kraft ved Herrens ånd, Mika 3:8 .
Meg er gitt all makt i himmel og på jord, Mat 28:18 .
De var slått av undring over hans lære, for hans tale var med kraft, Luk 4:32 .
Bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye, Luk 24:49 .
Men alle de som tok imot ham, dem ga han makt til å bli Guds sønner, Joh 1:12 (L&p 11:30 ).
Men dere skal få kraft idet Den hellige ånd kommer over dere, Apg 1:8 .
Det er ingen makt uten at den er fra Gud, Rom 13:1 .
Dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro til frelse, 1 Pet 1:3–5 .
Selv om et menneske kan ha kraft til å gjøre mange mektige gjerninger, må han likevel falle hvis han roser seg av sin egen styrke, L&p 3:4 .
Alle mennesker har kraften i seg til å gjøre godt, L&p 58:27–28 .
I Det melkisedekske prestedømmes ordinanser blir guddommelighetens kraft tilkjennegitt, L&p 84:19–22 .
Prestedømmets rettigheter er uadskillelig forbundet med himmelens krefter, L&p 121:34–46 .