Ren og uren

I Det gamle testamente åpenbarte Herren til Moses og til israelittene i fordums tid, at bare bestemte matvarer ble betraktet som rene eller med andre ord som spiselige. Det skille israelittene trakk opp mellom ren og uren mat, hadde stor innvirkning på deres religiøse og sosiale liv. Bestemte dyr, fugler og fisker ble betraktet som rene og kunne spises, mens andre var urene og forbudte (3M 11; 5M 14:3–20). Enkelte avdøde mennesker ble også betraktet som urene.

Å være ren i åndelig forstand er det samme som å være fri fra synd og syndige ønsker. I denne betydningen brukes ordet for å beskrive en person som er dydig og har et rent hjerte (Sal 24:4). Guds folk – paktens folk – har alltid fått spesielle instruksjoner om å være rene (3 Ne 20:41; L&p 38:42; 133:5).