Død, åndelig

Adskillelse fra Gud og hans innflytelse – å dø fra det som hører rettferdigheten til. Lucifer og en tredjedel av himmelens hærskarer led en åndelig død da de ble kastet ned fra himmelen (L&p 29:36–37).

Åndelig død kom inn i verden ved Adams fall (Moses 6:48). Dødelige mennesker som har onde tanker, ord og gjerninger, er åndelig sett døde, selv om de fortsatt lever på jorden (1 Tim 5:6). Gjennom Jesu Kristi forsoning og lydighet mot evangeliets prinsipper og ordinanser, kan menn og kvinner bli renset fra synd og seire over den åndelige død.

Åndelig død forekommer også etter det jordiske legemes død. Både oppstandne skapninger og djevelen og hans engler vil bli dømt. De som med vitende og vilje har gjort opprør mot evangeliets lys og sannhet, vil lide en åndelig død. Denne død kalles ofte for den annen død (Alma 12:16; Hel 14:16–19; L&p 76:36–38).

Menneskene er fri til å velge frihet og evig liv eller fangenskap og død, 2 Ne 2:27 (2 Ne 10:23; Alma 29:5; Hel 14:30–31).
Gud har beredt en vei så vi kan slippe bort fra død og helvete, 2 Ne 9:10.
Løsriv dere fra helvetes pinsler så dere ikke lider den annen død, Jak bok 3:11.
Det naturlige menneske er en fiende av Gud, Mosiah 3:19.
Måtte Herren innrømme dere omvendelse så dere ikke må lide den annen død, Alma 13:30.
Alma var innhyllet i dødens evige lenker, Alma 36:18.
De ugudelige dør fra det som henhører til rettferdighet, Alma 40:26 (Alma 12:16).
Fallet påførte menneskeheten en åndelig død, Alma 42:9 (Hel 14:16–18).