Jeremia
En profet i Det gamle testamente. Han ble født i en prestefamilie og profeterte i Juda fra 626 til 586 f.Kr. Han levde omtrent samtidig med andre store profeter som Lehi, Esekiel, Hosea og Daniel.
I det førjordiske liv ble Jeremia beskikket til å være en profet (Jer 1:4–5). I løpet av de omtrent 40 år han var profet talte han mot avgudsdyrkelse og umoral blant det jødiske folk (Jer 3:1–5; 7:8–10). Han ble stadig utsatt for opposisjon og fornærmelser (Jer 20:2; 36:18–19; 38:4). Etter Jerusalems fall tok de jøder som flyktet til Egypt, Jeremia med seg (Jer 43:5–6), og ifølge tradisjonen, stenet de ham til døde.
Jeremias bok
Kapittel 1–6 inneholder profetier som ble gitt i Josias regjeringstid. Kapittel 7–20 er profetier gitt i Jojakims regjeringstid. Kapittel 21–38 omfatter Sidkias regjeringstid. Kapittel 39–44 inneholder profetier og beskriver historiske begivenheter etter Jerusalems fall. I kapittel 45 finnes et løfte gitt til hans skriver, Baruk, om at hans liv vil bli spart. Og til slutt finnes i kapittel 46–51 profetier mot fremmede nasjoner. Kapittel 52 er en historisk konklusjon. Noen av Jeremias profetier fantes på Labans messingplater som Nephi sikret seg (1 Ne 5:10–13). Jeremia er også nevnt et par ganger til i Mormons bok (1 Ne 7:14; Hel 8:20).
I Jeremias bok finnes også en bekreftelse på menneskets foruttilværelse og Jeremias forutbeskikkelse (Jer 1:4–5), en profeti om Israel som skal vende tilbake fra sin adspredte tilstand, ta én av en by og to av en ætt, og føre dere til Sion, et fagert land hvor Israel og Juda kan bo i trygghet og fred (Jer 3:12–19), og en profeti om Herren som samler Israel fra landet i nord ved at han sender mange “fiskere” og “jegere” for å finne dem (Jer 16:14–21). Denne begivenhet i de siste dager vil ha større dimensjoner enn da Moses førte Israel ut av Egypt (Jer 16:13–15; 23:8).