Høste(n) Skriftene bruker av og til ordet høst/høsten (innhøstning) i overført betydning for å betegne at mennesker kommer inn i den kirke som er Guds rike på jorden, eller for å henvise til en tid for dom, som f.eks. Jesu Kristi annet komme. Høsten er forbi, sommeren er til ende, og vi er ikke frelst, Jer 8:20 (L&p 56:16). Høsten er stor, men arbeiderne få, Mat 9:37. Høsten er verdens ende, Mat 13:39. Det et menneske sår, det skal han også høste, Gal 6:7–9 (L&p 6:33). Marken er allerede hvit til innhøstning, L&p 4:4. Innhøstningen er avsluttet, og deres sjeler er ikke frelst, L&p 45:2. Tiden for innhøstning er kommet, og mitt ord må oppfylles, L&p 101:64.