Korsfestelse

En romersk henrettelsesmetode som var vanlig på nytestamentelig tid. Vedkommende ble avlivet ved at hans hender og føtter enten ble bundet eller naglet til et kors. Vanligvis var det bare slaver og simple forbrytere som ble korsfestet. Forut for korsfestelsen ble vedkommende ofte enten hudstrøket eller pisket (Mark 15:15). Den som skulle korsfestes, ble som regel tvunget til å bære sitt eget kors til retterstedet (Joh 19:16–17). Offerets klær ble vanligvis overtatt av de soldatene som utførte korsfestelsen (Mat 27:35). Korset ble stukket ned i jorden så den korfestedes ben bare befant seg en snau halvmeter over bakken, og ble bevoktet av soldater inntil den korsfestede var død, noe som i enkelte tilfeller kunne ta hele tre dager (Joh 19:31–37).

Jesus Kristus ble korsfestet fordi en gruppe vantro på falskt grunnlag anklaget ham for opprør mot keiseren og for gudsbespottelse fordi han sa han var Guds Sønn. Jesus ble iført en purpurkappe (Joh 19:2) og en tornekrone, og ble også spottet på andre måter (Mat 26:67; Mark 14:65).