Utvelge, utvalgte, utvalgt (verb) Se også Fri, frihet; Handlefrihet; Kall, kalle, kalt av Gud Når Herren velger ut en enkeltperson eller en gruppe, kaller han dem også vanligvis til å tjene. Velg i dag hvem dere vil tjene, Jos 24:15 (Alma 30:8; Moses 6:33). Jeg har utvalgt deg i lidelsens smelteovn, Jes 48:10 (1 Ne 20:10). Mange er kalt, men få er utvalgt, Mat 22:14 (Mat 20:16; L&p 95:5; 121:34, 40). Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, Joh 15:16. Gud har utvalgt seg det dåraktige i verden for å gjøre de vise til skamme, 1 Kor 1:27. Han har utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, Ef 1:4. Vi er fri til å velge frihet og evig liv, eller fangenskap og død, 2 Ne 2:27. De edle og store ble utvalgt i begynnelsen, L&p 138:55–56. Israel ble utvalgt av Gud, Moses 1:26. Abraham var utvalgt før han ble født, Abr 3:23.