Refse, refselse Se også Motgang Å irettesette eller disiplinere enkeltpersoner eller grupper for å hjelpe dem til å forbedre seg eller bli sterkere. Ringeakt ikke Den Allmektiges tukt, Job 5:17 (Ord 3:11). Salig (velsignet) er den mann som du tukter, Herre, Sal 94:12. Alle Skriftene er gitt til rettledning og opptuktelse, 2 Tim 3:16. Den Herren elsker, den tukter han, Heb 12:5–11. Herren finner det tjenlig å refse sitt folk, Mosiah 23:21–22. Hvis Herren ikke refser sitt folk, vil de ikke huske ham, Hel 12:3. Herren talte med Jareds bror og refset ham, Ether 2:14. De ble refset så de kunne omvende seg, L&p 1:27. Dem jeg elsker, refser jeg også, så deres synder kan bli tilgitt, L&p 95:1. Alle som ikke vil tåle refselse, kan ikke bli helliggjort, L&p 101:2–5. Mitt folk må nødvendigvis refses inntil de lærer lydighet, L&p 105:6. Den som ikke vil tåle refselse, er ikke mitt rike verd, L&p 136:31.