Synagoge

Et møtested til religiøse formål. I nytestamentelig tid var innredningen vanligvis enkel og besto av en ark som inneholdt lovens ruller og andre hellige skrifter, en lesepult og sitteplasser for dem som kom for å tilbe.

Hver enkelt synagoge ble ledet av et råd av eldster som bestemte hvem som hadde adgang til å delta og hvem som ble holdt utenfor (Joh 9:22; 12:42). Den viktigste embedsmannen var synagogeforstanderen (Mark 5:22; Luk 13:14). Han var som regel en skriftlærd, tok vare på bygningen og førte tilsyn med gudstjenesten. En tjener utførte sekretærarbeide (Luk 4:20).

I alle byer hvor det bodde jøder, fantes det en synagoge, både i Palestina og andre steder. De var til stor hjelp når Jesu Kristi evangelium skulle forkynnes, for Kirkens første misjonærer hadde vanligvis adgang til å tale i synagogene (Apg 13:5, 14; 14:1; 17:1, 10; 18:4). Den samme fremgangsmåte ble benyttet både av de misjonærer som det fortelles om i Mormons bok (Alma 16:13; 21:4–5; 32:1), og av de første misjonærene i denne evangelieutdeling (L&p 66:7; 68:1).