Høyprest

Et embede i prestedømmet. I Skriftene brukes ordet i to forskjellige betydninger: (1) et embede i Det melkisedekske prestedømme, og (2) under Moseloven var høypresten den presiderende embedsmann i Det aronske prestedømme. (Norsk bibel bruker – både i Det gamle og nye testamente – “yppersteprest” der hvor engelsk bibel bruker “high priest”.)

Den første betydningen sikter til Jesus Kristus som den store høyprest. Adam og alle patriarkene var også høyprester. I dag er det tre høyprester som utgjør Kirkens presidentskap, og de presiderer over alle andre prestedømsbærere og medlemmer av Kirken. I våre dager ordineres verdige menn til høyprester i Kirken etter hvert som behovet melder seg. Høyprester kan bli kalt, beskikket og ordinert til biskoper (L&p 68:19; 107:69–71).

I den andre betydningen av ordet ble – under Moseloven – den presiderende embedsmann i Det aronske prestedømme kalt høyprest (i norsk bibel “yppersteprest”). Dette embedet gikk i arv gjennom den førstefødte i Arons familie da Aron selv var den første høyprest i den aronske orden (2M 28–29; 3M 8; L&p 84:18).