1 Og nå skjedde det at Alma vendte tilbake fra Gideons land etter å ha undervist Gideons folk om mange ting som ikke kan skrives, hadde opprettet kirkens orden slik han før hadde gjort i Zarahemlas land, ja, og han vendte tilbake til sitt eget hus i Zarahemla for å hvile seg etter det arbeide som han hadde gjort.

2 Og slik endte det niende år av dommernes regjeringstid over Nephis folk.

3 Og det skjedde i begynnelsen av det tiende år av dommernes regjeringstid over Nephis folk at Alma reiste derfra og dro over til Meleks land, vest for elven Sidon, ute i grenseland mot villmarken i vest.

4 Og han begynte å undervise folk i Meleks land ifølge Guds hellige orden, som han var blitt kalt ved, og han begynte å undervise folk overalt i Meleks land.

5 Og det skjedde at folk kom til ham fra alle kanter av det land som grenset mot villmarken. Og de ble døpt overalt i landet,

6 slik at da han hadde avsluttet sitt arbeide i Melek, reiste han derfra og dro videre tre dagsreiser nord for Meleks land, og han kom til en by som ble kalt Ammonihah.

7 Nå var det skikk og bruk blant Nephis folk å oppkalle sine land og sine byer og sine landsbyer, ja, til og med alle sine små landsbyer, etter den som først slo seg ned der, og slik var det også med Ammonihahs land.

8 Og det skjedde at da Alma hadde kommet til byen Ammonihah, begynte han å forkynne Guds ord for dem.

9 Nå hadde Satan fått godt tak på folkets hjerter i byen Ammonihah, derfor ville de ikke lytte til Almas ord.

10 Likevel anstrengte Alma seg meget i ånden og kjempet med Gud i mektig bønn om at han ville utøse sin Ånd over menneskene som var i byen, og at han også ville la ham få døpe dem til omvendelse.

11 Likevel forherdet de sine hjerter og sa til ham: Se, vi vet at du er Alma, og vi vet at du er høyprest over kirken som du har opprettet i mange deler av landet ifølge din tradisjon. Og vi tilhører ikke din kirke, og vi tror ikke på slike tåpelige tradisjoner.

12 Og nå vet vi at ettersom vi ikke tilhører din kirke, vet vi at du ikke har noen makt over oss, og du har overlatt dommersetet til Nephihah, derfor er du ikke øverste dommer over oss.

13 Da nå folket hadde sagt dette og hadde imøtegått alle hans ord og hånet ham og spyttet på ham og kastet ham ut av sin by, dro han derfra og reiste til den by som ble kalt Aaron.

14 Og det skjedde at mens han var på vei dit, var nedtynget av sorg og kjempet med store trengsler og sjelekvaler på grunn av ugudeligheten blant menneskene som var i byen Ammonihah, da skjedde det at mens Alma således var nedtynget av sorg, se, da viste en Herrens engel seg for ham og sa:

15 Velsignet er du, Alma. Derfor, løft ditt hode og fryd deg, for du har stor grunn til å fryde deg, for du har vært trofast i å holde Guds befalinger fra den tid da du mottok ditt første budskap fra ham. Se, jeg er den som overbragte det til deg.

16 Og se, jeg er sendt for å befale deg å vende tilbake til byen Ammonihah og tale til byens befolkning igjen, ja, forkynn for dem. Ja, si til dem at hvis de ikke omvender seg, vil Gud Herren ødelegge dem.

17 For se, nettopp i denne stund studerer de på hvordan de kan ødelegge ditt folks frihet (for så sier Herren), og det strider mot de lover og bud og befalinger som han har gitt til sitt folk.

18 Nå skjedde det at etter at Alma hadde mottatt sitt budskap fra Herrens engel, vendte han i all hast tilbake til Ammonihahs land. Og han gikk inn i byen en annen vei, ja, veien på sydsiden av byen Ammonihah.

19 Og da han gikk inn i byen, var han sulten og sa til en mann: Vil du gi en ydmyk Guds tjener noe å spise?

20 Og mannen sa til ham: Jeg er en nephitt, og jeg vet at du er en hellig Guds profet, for du er den mannen om hvem en engel sa i et syn: Du skal ta imot ham. Bli derfor med meg til mitt hus, og jeg vil dele min mat med deg, og jeg vet at du vil være en velsignelse for meg og mitt hus.

21 Og det skjedde at mannen tok ham inn i sitt hus. Og mannens navn var Amulek, og han hentet brød og kjøtt og satte frem for Alma.

22 Og det skjedde at Alma spiste brød og ble mett, og han velsignet Amulek og hans hus, og han takket Gud.

23 Og etter at han hadde spist og var mett, sa han til Amulek: Jeg er Alma, og er høypresten over Guds kirke i hele landet.

24 Og se, jeg er blitt kalt til å forkynne Guds ord blant hele dette folk ifølge åpenbaringens og profetiens ånd. Og jeg var i dette landet, og de ville ikke ta imot meg, men de kastet meg ut, og jeg var nær ved å snu ryggen til dette landet for bestandig.

25 Men se, jeg er blitt befalt at jeg skulle vende tilbake og profetere for dette folk, ja, og vitne mot dem om deres synder.

26 Og nå, Amulek, fordi du har gitt meg mat og tatt meg inn, er du velsignet, for jeg var sulten, for jeg hadde fastet i mange dager.

27 Og Alma ble mange dager hos Amulek før han begynte å forkynne for folket.

28 Og det skjedde at folket begikk enda større synder.

29 Og ordet kom til Alma og lød: Gå, og si også til min tjener Amulek: Gå ut og profeter til dette folk og si: Omvend dere, for så sier Herren: Hvis dere ikke omvender dere, vil jeg hjemsøke dette folk i min vrede, ja, og jeg vil ikke vende min heftige vrede bort.

30 Og Alma og Amulek gikk ut blant folket for å forkynne Guds ord for dem, og de var fylt med Den hellige ånd.

31 Og de ble gitt så stor kraft at de ikke kunne holdes i fangehull, heller ikke var det mulig for noen å slå dem ihjel. Likevel brukte de ikke sin kraft før de ble bundet med rep og kastet i fengsel. Nå ble dette gjort for at Herren – ved dem – kunne vise sin kraft.

32 Og det skjedde at de dro ut og begynte å forkynne og profetere for folket ifølge den ånd og myndighet som Herren hadde gitt dem.