1 Og nå avslutter jeg, Moroni, min opptegnelse om hvordan det folk jeg har skrevet om, ble utryddet.

2 For se, de forkastet alle Ethers ord, for han fortalte dem sannelig om alle ting fra menneskets begynnelse av, og at da vannet hadde gått tilbake fra dette land, ble det et utvalgt land fremfor alle andre land, et av Herren utvalgt land. Derfor vil Herren at alle mennesker som bor der skal tjene ham,

3 og at det var stedet for det nye Jerusalem, som skulle komme ned fra himmelen, og Herrens hellige helligdom.

4 Se, Ether så Kristi dager, og han talte om et nytt Jerusalem i dette land.

5 Og han talte også om Israels hus og om Jerusalem som Lehi skulle komme fra – etter at den var blitt ødelagt, skulle den bygges opp igjen, en hellig by for Herren. Derfor kunne den ikke bli et nytt Jerusalem, for den hadde eksistert i fordums tid, men den skulle bygges opp igjen og bli en hellig by for Herren, og den skulle bygges for Israels hus –

6 og at et nytt Jerusalem skulle bli bygget i dette land til levningen av Josefs ætt, og for disse ting tjener den som et bilde.

7 For på samme måte som Josef førte sin far ned til landet Egypt, hvor han døde, førte Herren en levning av Josefs ætt ut av Jerusalems land så han kunne være barmhjertig mot Josefs ætt så de ikke skulle omkomme – likesom han var barmhjertig mot Josefs far så han ikke skulle omkomme.

8 Derfor skal levningen av Josefs hus bygges opp i dette land, og det skal være deres arveland. Og de skal bygge en hellig by til Herren likesom Jerusalem i fordums tid, og de skal ikke mer forvirres før enden kommer da jorden skal forgå.

9 Og det skal bli en ny himmel og en ny jord, og de skal være som de gamle, men de gamle er gått bort, og alle ting er blitt nye.

10 Og så kommer det nye Jerusalem, og velsignet er de som bor i det, for det er de hvis klær er gjort hvite i Lammets blod. Og det er de som blir regnet blant levningen av Josefs ætt, som var av Israels hus.

11 Og så kommer også det fordums Jerusalem, og velsignet er innbyggerne i det, for de har blitt tvettet i Lammets blod, og det er de som ble adspredt og samlet inn fra jordens fire hjørner og fra landene i nord, og som deltar i oppfyllelsen av pakten som Gud inngikk med deres far, Abraham.

12 Og når disse ting skjer, da går det skriftsted i oppfyllelse som sier at der er de som var først som skal bli sist, og der er de som var sist som skal bli først.

13 Og jeg var nær ved å skrive mer, men det ble meg forbudt. Men store og vidunderlige var Ethers profetier, men de aktet ham for intet og kastet ham ut, og han skjulte seg i en fjellhule om dagen, og om natten gikk han ut og betraktet de ting som skulle skje med folket.

14 Og mens han bodde i en fjellhule, skrev han resten av denne opptegnelsen, og om natten betraktet han de ødeleggelser som kom over folket.

15 Og det skjedde at i det samme år som han ble kastet ut fra folket, brøt det ut en stor krig blant folket, for mange sto frem som var mektige menn og forsøkte å drepe Coriantumr ved sine hemmelige og ugudelige planer som er blitt omtalt.

16 Og nå hadde Coriantumr selv studert alle krigskunster og all verdens list, derfor gikk han til kamp mot dem som forsøkte å drepe ham.

17 Men han omvendte seg ikke, heller ikke hans skjønne sønner og døtre eller Cohors skjønne sønner og døtre, og heller ikke Corihors skjønne sønner og døtre – og kort sagt, var det ingen skjønne sønner og døtre i hele landet som omvendte seg fra sine synder.

18 Derfor skjedde det i det første år som Ether bodde i fjellhulen, at mange mennesker ble drept ved sverdet av disse hemmelige forbund som kjempet mot Coriantumr så de kunne overta riket.

19 Og det skjedde at Coriantumrs sønner kjempet meget og blødde meget.

20 Og i det annet år kom Herrens ord til Ether og ba ham gå og profetere til Coriantumr at hvis han og hele hans hus ville omvende seg, ville Herren gi ham hans rike og spare folket.

21 Ellers skulle de og hele hans hus – på ham selv nær – bli utryddet. Og han skulle bare leve for å se oppfyllelsen av de profetier som var blitt uttalt om et annet folk som skulle få landet til arveland. Og Coriantumr skulle bli begravet av dem, og hver eneste sjel – unntatt Coriantumr – skulle bli utryddet.

22 Og det skjedde at Coriantumr ikke omvendte seg, og det gjorde heller ikke hans hus eller folket, og krigene opphørte ikke, og de forsøkte å drepe Ether, men han flyktet fra dem og skjulte seg igjen i fjellhulen.

23 Og det skjedde at Shared sto frem. Og han kjempet også mot Coriantumr, og han seiret over ham, så han i det tredje år førte ham i fangenskap.

24 Og i det fjerde år seiret Coriantumrs sønner over Shared og vant riket tilbake for sin far.

25 Nå brøt det ut krig i hele landet, og hver mann med sin bande kjempet for det som han ønsket.

26 Og det var røvere og allslags ugudelighet over hele landet.

27 Og det skjedde at Coriantumr ble overmåte vred på Shared, og han gikk til kamp mot ham med sine hærstyrker, og de møttes i stor vrede i dalen Gilgal, og slaget ble overmåte hårdt.

28 Og det skjedde at Shared kjempet mot ham i tre dager, og det skjedde at Coriantumr seiret over ham og forfulgte ham til han kom til Heshlons sletter.

29 Og det skjedde at Shared kjempet mot ham igjen på slettene, og se, han seiret over Coriantumr og drev ham tilbake til dalen Gilgal igjen.

30 Og igjen kjempet Coriantumr mot Shared i dalen Gilgal, hvor han seiret over Shared og drepte ham.

31 Og Shared såret Coriantumr i låret så han ikke gikk i krig igjen på to år. Og i denne tiden ble blod utgytt av alle mennesker i hele landet, og det var ingen til å stanse dem.