1 Og det skjedde at lamanittene ikke kom for å kjempe igjen før ti år til var gått. Og se, jeg hadde latt mitt folk, nephittene, arbeide med å forberede sine jordeiendommer og sine våpen for å ruste seg til kamp.

2 Og det skjedde at Herren sa til meg: Rop til dette folk: Omvend dere og kom til meg og bli døpt og bygg opp igjen min kirke, og dere skal bli spart.

3 Og jeg ropte til dette folk, men det var forgjeves, og de forsto ikke at det var Herren som hadde spart dem og gitt dem en sjanse til å omvende seg. Og se, de forherdet sine hjerter mot Herren sin Gud.

4 Og det skjedde at etter at dette tiende år var gått – og alt i alt tre hundre og seksti år var gått etter Kristi komme – da sendte lamanittenes konge et brev til meg som fortalte at de forberedte seg på å gå til kamp mot oss igjen.

5 Og det skjedde at jeg lot mitt folk samle seg i landet Ødemark, i en by som var like ved det trange pass som førte inn til landet i syd.

6 Og der stilte vi opp våre hærstyrker så vi kunne stanse lamanittenes styrker så de ikke skulle ta noen av våre landområder i besittelse. Derfor befestet vi oss mot dem av all vår makt.

7 Og det skjedde at i det tre hundre og en og sekstiende år kom lamanittene ned mot byen Ødemark for å kjempe mot oss. Og det skjedde at dette året slo vi dem så de vendte tilbake til sine egne land igjen.

8 Og i det tre hundre og to og sekstiende år kom de ned igjen for å kjempe. Og vi slo dem igjen og drepte en hel del av dem, og deres døde ble kastet i havet.

9 Og på grunn av denne store ting som mitt folk, nephittene, hadde gjort, begynte de å rose seg av sin egen styrke og begynte å sverge for himlene at de ville hevne sine brødres blod, de som var blitt drept av deres fiender.

10 Og de sverget ved himlene, og også ved Guds trone, at de ville dra opp for å kjempe mot sine fiender og ville utrydde dem fra jordens overflate.

11 Og det skjedde at jeg, Mormon, fra den tid av nektet bestemt å være dette folks anfører og leder på grunn av deres ugudelighet og avskyelighet.

12 Se, jeg hadde ledet dem – til tross for deres ugudelighet hadde jeg ledet dem i kamp mange ganger – og hadde elsket dem av hele mitt hjerte ifølge den Guds kjærlighet som var i meg. Og min sjel hadde vært utøst i bønn til min Gud hele dagen lang for dem, likevel var den uten tro på grunn av deres hårde hjerter.

13 Og tre ganger har jeg fridd dem ut av deres fienders hender, og de har ikke omvendt seg fra sine synder.

14 Og da de hadde sverget ved alt som vår Herre og Frelser Jesus Kristus hadde forbudt dem, at de ville dra opp for å kjempe mot sine fiender og hevne sine brødres blod, se, da kom Herrens røst til meg og sa:

15 Hevnen hører meg til, og jeg vil gjengjelde, og fordi dette folk ikke omvendte seg etter at jeg hadde befridd dem, se, derfor skal de bli utryddet fra jordens overflate.

16 Og det skjedde at jeg nektet bestemt å gå mot mine fiender, og jeg gjorde det som Herren hadde befalt meg, og jeg sto som et uvirksomt vitne for å fortelle verden de ting som jeg så og hørte, slik det ble tilkjennegitt av Ånden som hadde vitnet om det som skulle komme.

17 Derfor skriver jeg til dere, hedningefolk, og også til dere som er av Israels hus, så dere – når verket begynner – kan begynne å forberede dere til å vende tilbake til deres arveland.

18 Ja, se, jeg skriver til alle jordens ender, ja, til dere, Israels tolv stammer, som skal bli dømt etter deres gjerninger av de tolv som Jesus valgte til å være sine disipler i Jerusalems land.

19 Og jeg skriver også til levningen av dette folk, som også skal dømmes av de tolv som Jesus valgte i dette land, og de skal dømmes av de andre tolv som Jesus valgte i Jerusalems land.

20 Og disse ting åpenbarer Ånden for meg, derfor skriver jeg til dere alle. Og jeg skriver til dere for at dere kan vite at dere alle må stå for Kristi domstol, enhver sjel som tilhører menneskehetens familie, ja, hele Adams familie, og dere må stå for å bli dømt for deres gjerninger, enten de er gode eller onde,

21 og også for at dere kan tro Jesu Kristi evangelium som dere skal ha iblant dere, og også for at jødene – Herrens paktsfolk – skal ha andre vitner enn ham som de så og hørte, om at Jesus som de slo ihjel, virkelig var Kristus og virkelig var Gud.

22 Og jeg skulle ønske jeg kunne overtale dere, alle jordens ender, til å omvende dere og berede dere til å stå for Kristi domstol.