1 Dåren sier i sitt hjerte: Det er intet menneske som har sett Gud. For han viser seg ikke for oss, derfor er det ikke noen Gud. Se, de er fordervet, de har gjort vederstyggelige gjerninger, og ingen av dem gjør godt.

2 For Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn, og ved sin røst sier han til sin tjener: Søk blant menneskenes barn for å se om det er noen som virkelig forstår Gud. Og han åpnet sin munn for Herrren og sa: Se, alle disse som sier de er dine.

3 Herren svarte og sa: De er alle veket av, sammen har de alle blitt fordervet; se, det er ingen blant dem som gjør godt, ikke en eneste.

4 Alle deres lærere er syndens arbeidere, og det er ingen kunnskap i dem. Det er de som eter opp mitt folk. De eter brød og påkaller ikke Herren.

5 De er i stor fare, for Gud dveler i de rettferdiges slektsledd. Han er de fattiges råd, for de skammer seg over de ugudelige og søker tilflukt i Herren.

6 De skammer seg over den fattiges råd, for Herren er hans tilflukt.

7 Om bare Sion var grunnfestet fra himmelen, Israels frelse. O, Herre, når vil du grunnfeste Sion? Når Herren bringer tilbake de fangne blant sitt folk, vil Jakob juble, Israel vil bli glad.