1 Og slik vil vi fullende himlene og jorden og alle deres hærskarer.

2 Og Gudene sa til hverandre: I den syvende tid vil vi avslutte vår gjerning slik vi har bestemt, og i den syvende tid vil vi hvile fra all vår gjerning slik vi har bestemt.

3 Og Gudene fullendte i den syvende tid, for i den syvende tid ville de hvile fra all sin gjerning som de (Gudene) hadde besluttet å utføre, og de helliget den. Og således var deres beslutninger i den tid de rådførte seg med hverandre om å danne himlene og jorden.

4 Og Gudene kom ned og formet disse himmelens og jordens generasjoner da de ble formet på den dag da Gudene dannet jorden og himlene,

5 ifølge alt de hadde sagt om hver markens plante før den var i jorden og hver markens urt før den vokste frem, for Gudene hadde ikke latt det regne på jorden da de rådførte seg med hverandre om å skape dem, og hadde ikke formet noe menneske til å dyrke jorden.

6 Men det steg opp en damp fra jorden og vannet hele jordens overflate.

7 Og Gudene formet mannen av jordens støv og tok hans ånd (det vil si mannens ånd) og satte den i ham, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel.

8 Og Gudene plantet en hage øst i Eden, og der satte de mannen hvis ånd de hadde satt i det legeme de hadde formet.

9 Og ut av jorden lot Gudene vokse hvert tre som er behagelig for øyet og godt til føde, og midt i hagen også livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.

10 Det gikk en elv ut fra Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg i fire strømmer.

11 Og Gudene tok mannen og satte ham i Edens hage for å dyrke den og ta vare på den.

12 Og Gudene befalte mannen og sa: Av hvert tre i hagen kan du fritt spise,

13 men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke spise, for i den tid du spiser av det, skal du visselig dø. Nå forsto jeg, Abraham, at det var etter Herrens tid som var etter Kolobs tid, for ennå hadde ikke Gudene gitt Adam hans tidsregning.

14 Og Gudene sa: La oss gjøre en medhjelp til mannen, for det er ikke godt for mannen å være alene, derfor vil vi danne en medhjelp til ham, som er hans like.

15 Og Gudene lot en dyp søvn komme over Adam, og han sov, og de tok et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.

16 Og av det ribben som Gudene hadde tatt fra mannen, dannet de en kvinne og førte henne til mannen.

17 Og Adam sa: Dette var ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt, nå skal hun kalles manninne, for av mannen ble hun tatt.

18 Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og skal holde seg til sin hustru, og de skal være ett kjød.

19 Og de var begge nakne, mannen og hans hustru, men skammet seg ikke.

20 Og av jorden dannet Gudene alle dyr på marken og alle fugler i luften og førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem, og hva Adam kalte hver levende skapning, det skulle den hete.

21 Og Adam ga navn til alt kveg, til fuglene i luften, til alle dyr på marken, og til Adam fantes det en medhjelp, som var hans like.