Vår motivasjon til å etterleve evangeliet
Det vil alltid finnes “hårde ord”. Men det vil alltid finnes en mulighet til å velge tro over en hvilken som helst tvil eller usikkerhet.
Disippelskapets vei er fylt med velsignelser – både “synlige og usynlige”.1 Men det er tider når veien, uansett dens velsignelser, ikke er lett eller beleilig. Å bli en Jesu Kristi disippel krever arbeid og offer, og noen ganger er det vanskelig å finne motivasjonen til å etterleve budene og gjøre disse ofrene.
Som ung voksen har du det antagelig også travelt med å forsøke å balansere nye ansvarsoppgaver, ta livsendrende avgjørelser og finne ut hvordan din egen disippelvei skal se ut i resten av ditt liv. På toppen av dette kan det være ting i Kirkens retningslinjer eller historie eller evangeliets læresetninger som du ikke helt forstår, og fristelser du strever med, så vel som velsignelser du fremdeles venter på og spørsmål om Guds plan for deg.
Noen ganger kan mange av oss lure på om etterlevelse av evangeliet er verdt de velsignelser som vi er blitt lovet. Vi kan argumentere med at vi ikke passer inn, at det krever for mye arbeid, eller at spørsmålene ser ut til å være flere enn svarene. Men det det virkelig handler om er motivasjon. Hvorfor gjør du det du gjør og hvorfor lever du som du gjør? Hvorfor fortsetter du å holde budene, selv når det ikke er noen rundt deg som legger merke til om du gjør det?
Uansett hvem du er og hvilket stadium du er på i livet, er valget om å finne inspirasjon ved å dyrke troen på Frelseren og hans evangelium opp til deg.
Hvem skal vi gå til?
Å finne og holde ved like motivasjonen til å etterleve evangeliet er neppe en utfordring som er unik for vår tid. Selv da Frelseren var på jorden, hadde folk allikevel vanskelig for å forstå og derved adlyde de prinsippene han underviste om. Flere av hans disipler lyttet da han forklarte et konsept som syntes å fornærme dem – hans rolle som “livets brød” (se Johannes 6:35–58). De reagerte med skepsis og sa: “Dette er hårde ord! Hvem kan høre dem?” (Johannes 6:60).
Kristus, som så at de hadde vanskelig for å tro eller akseptere denne læren, spurte, “Tar dere anstøt av dette?” (Johannes 6:61). Istedenfor å sette sin tro foran sin tvil, trakk mange av hans disipler “seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham” (Johannes 6:66).
Men da Kristus spurte resten av disiplene om de også ville “gå bort”, ga Peter det eneste svaret som var å gi “Til hvem skal vi gå? Du har det evige livs ord” (Johannes 6:67–68).
Kilden til vår motivasjon
Peter kjente kilden til sin motivasjon. Til syvende og sist handler det om kjernen i hvorfor vi gjør det vi gjør i evangeliet: vårt vitnesbyrd om og tro på Jesus Kristus. “Vi tror og vet”, erklærte Peter, “at du er Guds Hellige” (Johannes 6:69; uthevelse tilføyd). Ved å få den samme sterke overbevisningen om Jesus Kristus, hans guddommelighet og hans verk, kan vi også finne motivasjonen til å fortsette å etterleve evangeliet – selv når det synes vanskelig, selv når ingen andre legger merke til det og selv når vi ikke er sikre på at det er det vi vil.
Det vil alltid finnes “hårde ord”. Men det vil alltid finnes en mulighet til å velge tro over en hvilken som helst tvil eller usikkerhet. Som eldste L. Whitney Clayton i De syttis presidentskap sa: “Beslutningen om å tro er det viktigste valget vi noensinne gjør.”2
Hva gjør vi hvis vi befinner oss på den andre siden av et av disse “hårde ordene”?
1. Følg Peter og de andre disiplenes eksempel, da de forble trofaste selv da det ville vært lett å “gå bort”. Lytt til råd fra våre profeter, apostler og andre ledere:
“I øyeblikk med frykt eller tvil eller urolige tider, hold på det terreng dere allerede har vunnet … Hold fast på det dere allerede vet, og stå sterkt til ytterligere kunnskap kommer.”3
“Ta ett enkelt skritt fremover i tro – og så ett til … [Fokusér] på de sannheter [du tror] på og la disse sannhetene fylle [ditt] sinn og hjerte …
[Begynn] med de grunnleggende sannhetene i evangeliet.”4
2. Hold deg nær til Skriftene og følg deres læresetninger:
“[Studér og grunn] på Mormons bok hver dag [med bønnens hjelp].”5
“Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv” (Johannes 7:17).
“Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere” (Jakobs brev 1:22).
3. Fortsett å holde budene.
“Svarene på våre oppriktige spørsmål kommer når vi oppriktig søker, og når vi etterlever budene … Vår tro kan strekke seg utover grensene for gjeldende logikk.”6
“Hvis du fortsetter å være lydig … vil du få den kunnskap og forståelse du søker.”7
Til syvende og sist handler vår motivasjon om det Peter sa. Tror vi at Jesus er Kristus, at han leder sin Kirke og har det evige livs ord? Kommer vår tro på Ham foran de “hårde ordene” vi kanskje ikke forstår akkurat nå?
Belønningen ved å etterleve evangeliet
Når vi bestemmer oss for å elske og følge Gud og Jesus Kristus og holde budene, selv når vi ikke fullt ut forstår dem, er belønningene grenseløse. Det naturlige mennesket spør: “Hva har jeg igjen for det?” Evangeliets læresetninger svarer: “Fred i denne verden, og evig liv i den kommende verden”; et sted forberedt for deg i Guds boliger, alt som vår himmelske Fader har; “en lykkelig tilstand som aldri tar slutt” (se L&p 59:23; Ether 12:34; L&p 84:38; Mosiah 2:41); og, som eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum sa: “Her [i Kirken] vil dere finne det som er mer verdifullt enn noe annet … Her vil dere finne det evige livs ord, løftet om velsignet forløsning og veien til fred og lykke.”8 Bare for å nevne noen.
Når vi vier oss til å følge Kristus og adlyde hans bud, blir vi lovet alle disse tingene, og mer til. Det betyr ikke at veien alltid vil være lett eller forståelig, men de velsignelser vi er lovet ved å være sterke, vil fortsette å utfolde seg gjennom vårt liv og til og med etter det.
Selv om disse velsignelsene er fantastiske, skulle de imidlertid ikke være vår primære motivasjon for å etterleve evangeliet. Uansett hvilke spørsmål du har, uansett hvilken læresetning du ikke forstår, vil din tro på Jesus Kristus og hans forsoning være nøkkelen til din motivasjon til å etterleve Hans evangelium, akkurat som det var for Peter og de andre.
“Våre motiver og tanker påvirker til sist våre handlinger,” sa eldste Uchtdorf. “Vitnesbyrdet om at Jesu Kristi gjengitte evangelium er sant er den sterkeste motivasjonskraft i vårt liv. Jesus understreket om og om igjen styrken i gode tanker og riktige motiver: ‘Se hen til meg i enhver tanke, tvil ikke, frykt ikke’ (L&p 6:36).
Vitnesbyrdet om Jesus Kristus og det gjengitte evangelium vil hjelpe oss å lære om Guds spesifikke plan for oss, og så handle i samsvar med den. Det gir oss forsikring om at Gud er virkelig, at han er sann og god, om Jesu Kristi læresetninger og forsoning og om det guddommelige kall siste-dagers profeter har.”9
Jeg for min del skal fortsette å prøve, selv når det føles vanskelig. Jeg skal fortsette å be og studere Skriftene. Jeg skal gjøre en innsats for å styrke mitt vitnesbyrd om Frelseren hver dag. Og jeg skal fortsette å prøve å leve slik han ønsker at jeg skal leve og stole på hans ord og at hans levende profeter og apostler lærer meg hvordan, idet jeg stoler på den motivasjon som kommer ikke bare fra min tro og kjærlighet til ham, men også fra hans evige offer og kjærlighet til meg.