Vårt kall til å tjene og bli betjent
En sommer ble hele familien smittet av et hissig influensavirus. Både mor og far og alle tre søsknene mine var sengeliggende, og verket for mye og hadde for høy feber til å røre seg. Bare jeg unnslapp sykdommen. Så jeg tok meg av all matlaging, rengjøring og omsorg for mine stakkarslige familiemedlemmer.
Men noen dager senere ble jeg også syk.
På en eller annen måte fikk andre vite at ingen i familien var friske nok til å lage mat eller handle dagligvarer. Huset vårt ble plutselig oversvømt av mat fra mange av Hjelpeforenings-søstrene i menigheten.
Søster Thompson var særlig ivrig i sin tjeneste. Hun kom med frokost på mandag, lunsj på tirsdag og middag både onsdag og torsdag. Torsdag kveld, like etter at søster Thompson hadde satt kyllingsuppen med nudler og rundstykkene sine på kjøkkenet, banket det igjen på døren. Der sto søster Williams med en gryte med chili og en kurv med maiskaker.
Hun spurte meg om familien min hadde spist ennå, mens hun stirret nysgjerrig på maten på bordet bak meg. Jeg sa nei, vi hadde ikke spist ennå, men søster Thompson hadde nettopp kommet med middag til oss.
“Har ikke hun kommet med mat hele uken?” spurte søster Williams.
“Jo, det har hun”, svarte jeg. “Vi har utvilsomt hatt rikelig med mat.”
Søster Williams rynket pannen og la hendene på hoftene. “Neste gang du ser søster Thompson, får du be henne om å ta seg en pause, og la oss andre også få litt del i velsignelsene!”
Hennes overbevisning fikk meg til å smile. Jeg følte ydmykhet på grunn av de medfølende anstrengelsene som hadde blitt gjort for å hjelpe familien vår, og siden den gang har jeg virkelig lært å forstå den doble betydningen bak utsagnet “del velsignelsene”.
Når vi tjener andre, deler vi velsignelsene vi har fått av vår himmelske Fader. Når vi ydmykt og takknemlig lar andre få tjene oss, kan de få del i de himmelske velsignelsene som Herren har lovet dem som elsker og tjener hverandre.
Enten du gir kjærlighet (og mat!) eller får det, kan disse fantastiske velsignelsene – og mange flere – bli våre fordi vi deler.