Gå ikke glipp av denne andakten
Pakter, krokodiller og deg
Fra en tale holdt til studenter på Ensign College i Salt Lake City i Utah i USA, den 13. oktober 2020. Les hele teksten på ensign.edu.
Søster Sharon Eubank forteller hvordan man trygt unngår de krokodiller som lurer i livet, og hvordan du kan hjelpe andre å unngå dem også.
Noen ganger når jeg er på reise, vil folk gi meg noe som er viktig for dem. Jeg var nylig hjemme hos noen, og de ga meg som gave en krokodille utskåret i tre. Den er vakkert malt. Den har klør på føttene og hvite øyne, og er laget av tre som er malt i grønntoner.
Jeg har satt den et sted hvor jeg kan se den hver dag. La meg fortelle hvorfor jeg har beholdt denne krokodillen. Den minner meg om noe som er meningsfylt for meg, og jeg håper det er det for dere også.
I møte med livets krokodiller
Noen av dere kjenner kanskje til Mara River i Kenya. Mange former for dyreliv krysser elven på visse tider av året for å komme til gresset på den andre siden.
Men elven er også hjemmet til 5 meter lange nilkrokodiller. Krokodillene er svært glad i flokkenes vandringer og er alltid på utkikk etter neste måltid.
Ofte opplever ikke uerfarne dyr slik som antiloper at krokodillene, med sin lave profil, utgjør noen trussel. De ser ut over elven og ser et uskyldig dyr som flyter midt mellom plantene, så de hopper uti og begynner å krysse elven. De aner ikke hvor raskt krokodiller kan bevege seg, og hvor sterke kjevene deres er når de klemmer rundt noe.
Noen ganger er vi antilopene og Satan krokodillen. I vår manglende erfaring med å krysse vannet ser vi krokodillene i elven, men vi gjenkjenner dem ikke som farer. Vi ignorerer krokodillene og vasser rett inn i strømmen.
Og som regel følger en flokk oss i troen på at hvis vi går uti, må det være greit for dem å gå uti også. Satan venter til alle er kommet ut på dyp vann, og så slår han til.
Vår himmelske Fader vet at vi er uerfarne, men allikevel vil vi sannsynligvis, billedlig talt, måtte krysse elver i vårt liv. Han tar ikke nødvendigvis krokodillene ut av vårt liv, men han gir oss litt hjelp til å komme til den andre bredden av elven.
I dag ønsker jeg å snakke om tre ting som vår himmelske Fader hjelpe oss med.
Erfarne sebraer og gnuer = Skriftene
Den første hjelpen han tilbyr oss, er dem som har lykkes med å krysse elven før oss. Du vil ofte se antiloper som gresser langs bredden sammen med sebraer og gnuer. Sebraer og gnuer krysser elven mye oftere enn antilopene. Hvis de kunne kommunisere med antilopene, ville de ha ting å si, men antilopene er kanskje ikke alltid interessert.
Hvor er erfaringene til dem som har lyktes med å krysse elven skrevet ned? I Skriftene.
Du kan gjerne si at det er sant, søster Eubank, men Skriftene dekker ikke de tingene som foregår i mitt liv.
Alma var nesten krokodillemat
La meg gi et eksempel om Alma den yngre. Han tilbragte sine år som ung voksen med å gjøre nøyaktig det motsatte av det hans foreldre ønsket at han skulle gjøre. Han gjorde opprør mot Gud, han ga opp å følge budene, han mobbet og han spottet gode mennesker. Så skjedde det noe en dag. En engel viser seg for ham. Med Almas ord:
“Jeg var sønderrevet i evig pinsel …
Ja, jeg husket alle mine synder og misgjerninger, og for dette ble jeg pint med helvetes smerter. Ja, jeg forsto at jeg hadde gjort opprør mot min Gud, og at jeg ikke hadde holdt hans hellige bud.
Ja, og jeg hadde myrdet mange av hans barn – eller rettere sagt ledet dem bort til fortapelse” (Alma 36:12–14).
I bunn og grunn hoppet Alma ut i vannet som en uvitende antilope, og mobbet så andre antiloper som nølte med å komme ut i vannet sammen med ham. Og da de alle var fanget i strømmen, omringet krokodillene dem og begynte å komme nærmere. Alma ble tatt. Sterke kjever festet seg rundt ham. Det var ingen vei tilbake. Han var blitt krokodillemat.
“Og det skjedde at mens jeg således var sønderrevet i pinsler … husket jeg også å ha hørt min far profetere … om en Jesus Kristus som skulle komme, en Guds Sønn som skulle sone for verdens synder.
Da mitt sinn ble grepet av denne tanken, ropte jeg i mitt hjerte: O Jesus, du Guds Sønn, ha barmhjertighet med meg …
Og se, da jeg tenkte dette, kunne jeg ikke lenger huske mine smerter, ja, jeg ble ikke lenger opprevet ved tanken på mine synder” (Alma 36:17–19).
Lærdommen fra disse skriftstedene som kan anvendes på alle moderne problemer du står overfor, er følgende: Jesus kan rive en såret antilope ut av en krokodilles kjever og gjenopprette denne antilopen til helse og trygghet igjen.
Det er umulig sier du. Det er ikke logisk eller praktisk.
Men det er sant.
Det har skjedd i mitt eget liv. Jeg har arr, men jeg er hel. Dette er mirakelet omvendelse og tilgivelse. Det er dette evangeliet handler om. Det skjedde med Alma, og det kan skje med deg. Gud Herren vil ikke lenger huske dine synder, og du vil bli fri. Det er aldri for sent for deg hvis du roper på Jesus Kristus at han må ha barmhjertighet med deg, og gi avkall på dine synder.
Vi må alle lese historier om metaforiske sebraer og gnuer og reddede antiloper, og de er skrevet for oss i Skriftene. Vi trenger dem fordi vi gjør så mange feil, og de viser oss veien til omvendelse og tilgivelse i Jesus Kristus.
Båter = pakter
Den andre hjelpen Herren gir oss når vi krysser vannet, er en båt. Båten holder oss oppe av vannet, omgitt av et beskyttende lag som holder krokodillene ute. Båter kan ha seil for å la vinden, eller motorer, føre dem mot strømmen, og ror som gjør det mye lettere å styre.
For et par år siden, dro jeg ut i en liten kajakk sammen med en venn.
Vi ønsket å krysse havet hvor hummerbåtene fisket og gå i land på en liten øy. Vi hadde ikke noe særlig erfaring med båter, men vi fant snart ut at pedalene i båten styrte et lite ror. Roret var en liten finne bak som styrte kajakken i den retningen vi ønsket.
Vi kom til øya og hadde det kjempefint da vi utforsket den, og så begynte det å blåse opp, og vi bestemte oss for å dra tilbake til fastlandet. Så vi hoppet om bord og begynte på veien tilbake igjen, men plutselig ble det så vanskelig å styre båten.
Det tok meg en stund å innse at jeg hadde glemt å sette roret tilbake etter å ha trukket opp båten på øya. Det viste meg hvor viktig den lille finnen kan være.
Våre pakter er som båter. De omgir oss med et beskyttende lag når vi krysser elven og holder oss ute av det opprørte vannet og borte fra krokodillene. Når vi arbeider hardt for å holde våre dåpspakter og tempelpakter, kan Den hellige ånd (akkurat som den lille finnen bak på båten) veilede oss, styre oss til rolig vann.
Men vi må huske Den hellige ånd og ikke glemme å engasjere ham i vårt liv. Vår navigasjon er forferdelig uten hans hjelp.
“Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!
Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.”
Jeg ber deg om ikke å ta paktene dine for gitt. De er mye mektigere enn vi innser. Du tror kanskje at dine løfter bare er en liten robåt, men de vil til slutt vokse til et skip som kan redde hundrevis av andre mennesker.
I den grad dine pakter handler om deg, handler de også veldig mye om andre.
Utsikten over elven = Profetenes ord
Den tredje hjelpen er utsikten ovenfra. Fra vårt ståsted på bredden av elven er det nesten umulig å se de slue krokodillene gjemme seg, men ovenfra, er de lett synlige.
Profeter kan være som en liten drone. Herren viser dem ting fra en annen vinkel, og de forteller oss hvor krokodiller befinner seg i vårt liv, og hvordan de beveger seg.
Amos 3:7 er like sant i vår tid som det har vært i tusenvis av år: “Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbart sine skjulte råd for sine tjenere profetene”.
På generalkonferansen deler profetene utsikten ovenfra med oss. En ting jeg hørte fra president Nelson på en tidligere generalkonferanse, var at Israel ikke er kalt til å være bedre enn alle andre, ikke å være det eneste “utvalgte” folket som kan bli frelst, men i stedet kalles de til å være et flagg, et banner for andre for å vise dem hvor Israel blir innsamlet.
Alle dem som er villige til å la Gud råde i sitt liv blir innsamlet for å møte sin Gud.
Jesus kaller alle folk til seg: “Kom, følg med meg.” Når du går ned i dåpens vann, når du tar nadverden eller mottar din begavelse i tempelet, påtar du deg Jesu Kristi navn. Du kan bli hans banner.
Din jobb som banner er å:
-
Henvise folk til erfaringene i Skriftene som kan lære dem hva de skal gjøre.
-
Hjelpe dem å forberede seg til og bygge sine egne paktsbåter.
-
Lytte til rettledningen som kommer fra en høyere utsikt.
Dette handler ikke bare om deg. Det handler om alle de menneskene du kan hjelpe å krysse over til sikkerheten.
Jeg bærer mitt personlige vitnesbyrd om at Gud kjenner deg, han kjenner ditt navn, og din frykt, og også dine håp og sterke sider. Jeg vitner om at du har et verk å utføre. Stå opp og vær et banner for nasjonene. Måtte Herren velsigne deg når du prøver.