Lev “som om” Guds løfter er blitt oppfylt
En enkel setning har hjulpet meg å forstå hvordan Gud holder sine løfter, herunder de som står i min patriarkalske velsignelse, selv om jeg kanskje ikke opplever dem akkurat nå.
Fotoillustrasjoner: Getty Images
Noen ganger kan det å ha et evig perspektiv føles som en velsignelse og en plage. Selv om jeg finner trøst i å vite at ting til slutt vil ordne seg, føles evigheten som veldig lenge å vente. Eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum underviste at “Gud [lever] i et ‘evig nu’, hvor han har fortid, nåtid og fremtid konstant for sitt blikk.”1 Denne læresetningen får meg til å tro at Gud ikke bare ser på meg som en som venter på løfter nå, men også ser virkningen av at disse løftene blir oppfylt i evigheten. Selv om jeg for tiden ikke har en ektemann eller barn på jorden, ser han meg som hustru og mor. Selv om jeg daglig viser menneskelig svakhet og skrøpelighet, ser han på meg som en herliggjort og fullkommengjort person. Og fordi han ser meg i disse evige rollene, kan jeg se fremover og leve “som om” (Jarom 1:11) disse tingene allerede har skjedd.
Å leve “som om” krever tro på at Gud er en løfteholder. Selv om “løfteholder” ikke er et uttrykk i Skriftene, har det blitt en av mine favorittbeskrivelser av ham. Skriftene er en bok med løfter. Hans hellige tempel er et hus med løfter. Mine pakter med ham er mine personlige løfter. Hans arbeid er et arbeid med løfter. Og han er en løfteholder som er ivrig etter å utøse velsignelser over sitt folk (se Lære og pakter 109:21). Han husket Rakel, befridde David, mettet kvinnen i Sarepta, ledet Israels barn til et lovet land og innledet den lenge lovede gjengivelsen av sitt evangelium. Og ikke minst sendte han sin enbårne Sønn for “å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv”(Moses 1:39). I all hellig skrift “har Herren åpenbart seg selv og sin fullkomne karakter … for å gjøre menneskets sinn i stand til å sette sin lit til ham uten forbehold” (Bible Dictionary, “Faith”).
Gitt at Gud er en Gud som gir løfter, blir det til tider vanskelig for meg å forstå hvorfor visse løfter ennå ikke er oppfylt i mitt liv. Jeg har kjent mange andre som har følt det samme når de har gjennomgått sin patriarkalske velsignelse eller overveid andre prestedømsvelsignelser og tilskyndelser fra Den hellige ånd. Hvordan kan vi så leve “som om” disse løftene er blitt oppfylt? Jeg vil gjerne gi deg tre forslag.
1. Overvei en rekke løfter
En av nøklene til å tro at vår himmelske Fader er en løfteholder, er å være oppmerksom på de forskjellige løftene han har gitt oss. Noen løfter virker mer spennende eller betydningsfulle enn andre, og det er ofte de vi har en tendens til å feste oss ved. Selv om vi er klar over at mange av disse løftene ikke vil bli oppfylt i dette liv, håper vi å motta en del av dem i jordelivet og lever trofast for at de en dag skal gå i oppfyllelse. Vi ser for eksempel frem til at “oppstandelsen kan få virkning for alle” (2 Nephi 9:22), gleden ved å bringe “én sjel til [ham]” (Lære og pakter 18:15), befrielse fra “en torn i kjødet” (2 Korinterbrev 12:7), evig ekteskap og familie og til slutt opphøyelse og å bli som våre himmelske foreldre.2
Andre løfter kan være små og enkle, og noen ganger til og med bli tatt for gitt. Disse løftene gjør det mulig å finne glede i jordelivet og omfatter ting som at Kristi “Ånd alltid kan være hos [oss]” (Lære og pakter 20:77), å vite at “[Hans] nåde er nok” (2 Korinter 12:9), å oppleve “fred i denne verden” (Lære og pakter 59:23) og å være “lykkelige under enhver omstendighet”.3 Kristus lover: “Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere” (Johannes 14:18).
Hans løfter er like uendelige som hans kraft og hans kjærlighet. Når vi tar oss tid til mer fullstendig å forstå hva han har lovet, kan vi øke sannsynligheten for at vi vil se flere av hans løfter bli oppfylt og derfor stole mer på ham som en løfteholder.
2. Anerkjenn hans hånd
Jeg tror det har vært mange ganger i livet da jeg var så fokusert på de tilsynelatende mer betydningsfulle løftene eller et bestemt løfte jeg håpet på at jeg overså det Herren gjorde for meg der og da. Vi har en tendens til å finne bevis for det vi leter etter. Hvis vi ser etter oppfyllelse, vil vi se Herrens veiledning i vår tid. Vi vil se dører som han har åpnet for oss. Vi vil se “forvissning” (Alma 58:11) som han har sendt oss.
En måte jeg lærte å se hans veiledning på, kom fra president Henry B. Eyring, annenrådgiver i Det første presidentskap, som underviste om å føre en daglig opptegnelse om hvordan vi har sett Guds hånd nå ut til oss for å velsigne oss hver dag.4 Denne daglige refleksjonen og skrivingen har kanskje forandret meg mer enn noe annet. På grunn av dette begynte jeg å se at Herren gikk sammen med meg hver dag og oppfylte flere løfter enn jeg kunne ha forestilt meg.
Vi lever i en verden hvor mange fokuserer på det som mangler i livet. Altfor mange av oss begynner dagen med tanker om at vi ikke er nok, og avslutter den med å føle at vi har kommet til kort. Vi føler kanskje at vi ikke har nok tid, penger, energi, mot, håp, tro og så videre. Den slags perspektiv gjør det svært vanskelig å se at noen løfter blir oppfylt.
I salmen “As Now We Take the Sacrament” står det: “Vi overveier din varige nåde, din grenseløse kjærlighet.”5 I mange år fokuserte min forberedelse til nadverden på feilene jeg hadde gjort i uken(e) før, og mangelen jeg hadde vist. Alt jeg kunne se, var hvor langt jeg var fra å være som Kristus. Etter at Ånden hadde undervist meg ved hjelp av denne teksten, begynte jeg å fokusere på hvordan jeg hadde sett hans “varige nåde” og “grenseløse kjærlighet” i løpet av den siste uken. Mens jeg reflekterte, så jeg at løfter hadde blitt oppfylt. Jeg så at han hadde vært med meg. Han hadde trøstet, hjulpet og styrket meg. Han hadde holdt sine løfter.
3. Hjelp ham å holde sine løfter til andre
I julen for noen år siden hadde jeg en rekke opplevelser som styrket min forståelse av hans ønske om å holde sine løfter til sine barn. Istedenfor å grue meg til nok en ensom høytid, bestemte jeg meg for å prøve å være hans redskap på den måten han trengte at jeg skulle være. Så hver dag spurte jeg ham hvem som trengte å føle hans kjærlighet den dagen, og hvordan jeg best kunne dele denne kjærligheten for ham. Ved hjelp av Den hellige ånd ble jeg vitne til mirakler og følte gleden ved å være et redskap i hans hender for å oppfylle noen små og enkle løfter. Jeg fortsetter å be hver dag om å være dette redskapet for ham.
Når vi velger å stole på Gud og leve “som om” løfter er blitt oppfylt, finner vi styrke til å stå opp om morgenen, leve trofast og vente tålmodig også når det føles vanskelig å gjøre det. I likhet med Sara velger vi å “[akte] ham trofast som hadde gitt løftet” (Hebreerne 11:11). I likhet med Abraham ønsker vi å “[ikke tvile] på Guds løfte” (Romerne 4:20), men “mot håp [tror vi] med håp” (Romerne 4:18).
Å leve “som om” vil variere fra person til person. For meg betyr det at jeg omvender meg raskt og regelmessig og stoler på at min innsats hjelper meg å bli ham lik. Jeg holder pakter jeg allerede har inngått, vel vitende om at valgene jeg tar nå, vil velsigne min mann og familie. Jeg ber om styrke til å “ikke … vike tilbake” (Lære og pakter 19:18) fra ensomhet, og jeg ser etter anledninger til å løfte andre. Jeg skaper et hjem nå hvor det ville føles godt å oppdra barn.
Det er ikke alltid lett å stole på hans løfter. Å vente på Herren krever en tro på Jesus Kristus som til tider kan føles som om den er nesten mer enn vi kan mønstre. Likevel vitnet Alma: “Han har holdt alle sine løfter som han skal gi til deg, for han har holdt alle sine løfter som han har gitt til våre fedre” (Alma 37:17). Guds løfter er sikre, og jeg vet at Frelseren vil gi oss all den hjelp og støtte vi trenger når vi søker å bli kjent med og stole på vår Fader i himmelen, som vil bekrefte hans ord “til minste detalj” (Alma 25:17). For det er virkelig “ikke noen Gud som du, verken i himmelen der oppe eller på jorden her nede. Du er den som holder din pakt og bevarer din miskunn mot dine tjenere, når de vandrer for ditt åsyn av hele sitt hjerte” (1 Kongebok 8:23).