“Hvordan det å være nedbrutt hjalp meg å gjenoppbygge min tros grunnvoll”, Liahona, sep. 2024.
Unge voksne
Hvordan det å være nedbrutt hjalp meg å gjenoppbygge min tros grunnvoll
Etter noen alvorlige psykiske, fysiske og åndelige utfordringer, oppdaget jeg hva det vil si å finne helbredelse gjennom vår Frelser Jesus Kristus.
Jeg var misjonær i Frankrike da verden kollapset og covid-19 kastet hele landet ut i en streng nedstengning. Jeg har strevd med depresjon hele livet, så jeg var bekymret for at begrensningene ville få meg til å gå inn i en depressiv episode. Men den første uken med karantene – uken før den historiske generalkonferansen i april 2020 – var en av de mest åndelige ukene i livet mitt.
Når jeg ser tilbake på opplevelsene jeg hadde den uken, føltes det som om Herren rustet meg til storm.
Eldste Gary E. Stevenson i De tolv apostlers quorum holdt en tale på den konferansen om reparasjoner som skulle gjøres på Salt Lake tempels grunnvoll. Han sammenlignet oppussingen med vårt eget liv og ba oss overveie dette spørsmålet:
“Hva er de grunnleggende elementene i min åndelige og følelsesmessige karakter som vil gjøre det mulig for meg og min familie å være standhaftige og urokkelige og motstå de voldsomme jordskjelvene som med sikkerhet vil komme i vårt liv?”
Mens jeg lyttet til talen hans, ga Ånden meg et inntrykk om at jeg, i likhet med tempelet, ville bli brutt ned på visse måter i neste periode av livet mitt. Men jeg følte også at hvis jeg vendte meg til Herren under disse utfordringene, ville han hjelpe meg å styrke min trosgrunnvoll.
Følelsen av å være nedbrutt
Som forventet ble jeg snart deprimert, og det tok ikke lang tid før jeg følte meg fanget i en endeløs syklus med selvmordstanker. Jeg følte meg nedrevet mentalt, følelsesmessig og åndelig.
Etter to måneder med karantene ble det litt bedre. Takket være forandringer i mine omstendigheter, som antidepressiv medisinering og slutten av nedstengningen, begynte jeg å føle meg bedre mentalt. Men kort tid etterpå begynte jeg å føle meg syk og la merke til tre store klumper nederst på halsen.
Først ignorerte jeg klumpene, men da symptomene forverret seg, ble det klart at jeg ikke lenger kunne bli på misjonsmarken. Jeg reiste hjem, og der fikk jeg raskt diagnosen blodkreft – Hodgkins lymfom.
Siden de antidepressive medisinene jeg tok hadde en følelsesmessig bedøvende virkning, følte jeg meg ganske apatisk da jeg begynte på seks måneder med cellegiftbehandling.
Men likevel begynte jeg å bryte sammen fysisk.
Gjenoppbygging av min åndelige grunnvoll
Et år etter at cellegiftbehandlingen var over, begynte jeg å føle meg bedre fysisk. Jeg var tilbake på universitetet og la planer. Men den brennende åndelige smerten og nummenheten jeg hadde følt på misjon, og under cellegiftbehandlingen, hadde nå blitt til en generell følelse av likegyldighet overfor vår himmelske Far og Jesus Kristus.
Jeg strevde med følelsene hadde rundt det jeg hadde gjennomgått, og det føltes som om De hadde forlatt meg da jeg var på mitt laveste.
Men vår himmelske Fader visste hvilken vei jeg måtte gå slik at jeg kunne heles.
Det føltes som om jeg kjempet med ruinene og restene av den sterke troen og den livlige personligheten jeg en gang hadde hatt. Jeg følte meg så frakoblet fra meg selv. Hjertet mitt var i ferd med å mykne opp overfor Herrens forsøk på å nå ut til meg, men åndelig sett følte jeg meg skyldig, engstelig og uverdig på grunn av min likegyldighet overfor evangeliet.
Etter å ha grunnet på min åndelige helse i noen måneder, ble jeg tilskyndet til å gjøre små åndelige endringer i livet mitt. Jeg hadde ignorert smerten en stund, men jeg ønsket å ta tak i den smerten jeg følte i sjelen på grunn av utfordringene jeg hadde opplevd.
Snart kunne jeg se vår himmelske Faders hånd i livet mitt. Uten å vite hvor åndelig nummen jeg følte meg, tok venner og kjære opp temaet helbredelse. En av dem delte til og med en andaktstale av Elaine S. Marshall.
Noe motvillig leste jeg den.
Som sykepleier trakk Elaine paralleller mellom fysisk helbredelse og åndelig helbredelse og sa: “Helbredelse er ikke en kur. En kur er ren, rask og ferdig – ofte under anestesi … Helbredelse … er ofte en livslang prosess med rehabilitering og vekst til tross for, kanskje på grunn av, å utholde fysiske, følelsesmessige eller åndelige angrep. Det krever tid.”
Jeg tror ikke det var noen tilfeldighet at behandlingen av kreften krevde seks måneder med cellegiftbehandling. Virkningene av cellegift er drastiske, dramatiske og krevende. Interessant nok lærte det å la kroppen min fysisk helbrede meg et viktig prinsipp for åndelig helbredelse – hvordan jeg kan benytte meg av Jesu Kristi nåde og gi meg tid og rom til å helbrede mitt forhold til ham og vår himmelske Fader.
Motta Frelserens nåde
Nåde er guddommelig hjelp, støttende og styrkende kraft og åndelig helbredelse. Det er en gave fra vår himmelske Fader, “gitt oss gjennom vår Herre Jesu Kristi forsoning”.
Mitt favoritteksempel på en som har fått tilgang til Jesu Kristi helbredende kraft gjennom hans forsoning, er Alma den yngre. Da han lå i koma i tre dager, plaget med “en fordømt sjels smerter”, husket han sin fars læresetninger om Jesus Kristus (se Alma 36:16–17). Han ønsket først hjelp og vendte seg deretter til Kristus, noe som endret hans livsbane og gjorde det mulig for ham å bli åndelig helbredet (se Alma 36:18–22).
Det første steget jeg tok mot åndelig helbredelse, var å få et ønske om å komme i kontakt med Gud. Alma lærte meg hvordan jeg skulle begynne da han sa: “[Prøv] mine ord og [utøv] tro i den minste grad, ja, selv om dere ikke kan gjøre mer enn ønske å tro, la dette ønske virke i dere inntil dere tror så mye at dere kan gi plass for en del av mine ord” (Alma 32:27).
Jeg vitner av personlig erfaring om at denne læren er sann.
Vi kan utvikle et ønske, så et frø (Guds ord) og gi næring til frøet til det blir noe ekte og konkret. Etterhvert blir fruktene av vår tro på Jesus Kristus synlige når vi ser endringer i våre handlinger, våre meninger, vår tro, vårt hjerte, vårt sinn og deretter vår sjel. Vår grunnvoll blir bygget på ham (se Helaman 5:12).
I likhet med Almas opplevelse satte mitt ønske om å føle Ånden og gleden ved evangeliet igjen i gang en hel kursendring som førte meg gjennom helbredelsesprosessen. Siden den gang har Frelseren hjulpet meg med å forsone meg med mine tidligere følelser etterhvert som jeg har lært å gi slipp på min bitterhet mot Gud, ham og mine egne svakheter.
Takket være ham har jeg fått tilbake deler av meg selv som jeg trodde jeg hadde mistet i prøvelsenes tåke – som personligheten min, ønskene mine og kjærligheten til evangeliet – og jeg føler meg hel, fornyet og gjenopprettet.
En sterkere grunnvoll
Smerte og utfordringer forandret meg, men etterhvert som jeg ble helbredet gjennom Jesus Kristus, bygget jeg virkelig opp troens grunnvoll på ham. Etterhvert som tiden går og jeg blir helbredet, ser jeg at takket være Jesus Kristus kan jeg lære å ha glede til tross for mine vanskeligheter. Jeg forstår nå at det viktigste med å gå gjennom en prøvelse ikke er det som bryter oss ned eller smerten vi føler – det er det som følger når vi opplever helbredelse og gjenoppbygging gjennom Frelserens nåde.
Eldste Patrick Kearon i De tolv apostlers quorum har sagt: “Kjære venner som … er tynget av livets urettferdighet – du kan få en ny begynnelse og en ny start. I Getsemane og på Golgata ‘påtok Jesus seg … alle sjelekvaler og lidelser som noensinne har blitt opplevd av dere og meg’ [Russell M. Nelson, “Kirkens riktige navn”, Liahona, nov. 2018, 88], og han har overvunnet dem alle!”
Så til dem som føler seg knust, ber jeg dere om å være modige, holde ut og stole på Herren og hans helbredende kraft. Med tid, tålmodighet og selv det minste ønske kan Hans nåde forvandle deg, gjenoppbygge grunnvollen din og hjelpe deg til å føle deg hel igjen.
Det er den gaven han tilbyr hver og en av oss.
Artikkelforfatteren er fra North Carolina i USA.