En aften med en generalautoritet: Høydepunkter
En aften med en generalautoritet
Fredag 7. februar 2020
Eldste Bednar minner oss om at undervisning ikke er å fortelle, at det innbefatter å lytte, observere og skjelne. Det innbefatter i hvert fall en innbydelse om at Den hellige ånd skal undervise oss.
Spørsmål
President Nelson forkynte nylig om hvor viktig personlig åpenbaring er. Hva ville du lære oss om å motta personlig åpenbaring?
Eldste David A. Bednar
Når vi overholder våre pakter kan vi ha Den hellige ånd som vår stadige ledsager. Men vi snakker ofte som om det å høre Herrens røst gjennom hans Ånd er en sjelden begivenhet. Vi skulle ha mer fokus på å gjenkjenne hva som skjer som får Ånden til å forlate oss. Hvis du og jeg gjør vårt beste, og ikke begår alvorlige overtredelser, kan vi alltid stole på at Den hellige ånd vil veilede oss.
Det ser ut til at mange tror at inspirasjon fra Den hellige ånd er noe dramatisk, stort og som inntreffer plutselig. Sannheten er Den hellige ånd veileder på stille, små og gradvise måter over tid. Ofte vil du ikke gjenkjenne at du mottar åpenbaring i det øyeblikket som du mottar åpenbaring.
Nephi er det fullkomne eksempel på denne modellen. Han dro uten å vite på forhånd hva han skulle gjøre.1 Han strebet fremover, men visste ikke i alle tilfeller at han ble veiledet. Vi burde se sammenhengen i at det som skjedde med Nephi sannsynligvis er hvordan åpenbaring fungerer for oss i mange tilfeller.
Kirkens medlemmer er ofte så redde for å begå feiltrinn, slik at de ikke streber fremover. Nephi og brødrene hans kastet lodd. Det gikk ikke så bra. Var den erfaringen Nephi hadde et feiltrinn? Nei. Han mottok en viktig lærdom. Da de prøvde å få tak i messingplatene fra Laban med gullet og alle deres eiendeler, mottok Nephi en annen lærdom som skulle forberede ham til det som lå foran ham.
Det er prinsipper som er knyttet til mottagelse av åpenbaring. For eksempel sa president Packer: “President Harold B. Lee sa en gang til meg at inspirasjon lettere kommer til en når man er på det stedet som er tilknyttet behovet for åpenbaringen … President Lee hadde rett!”2 Det ligger verdi i å være på stedet, grunne, be og søke hjelp.
Dette prinsippet har store konsekvenser når det gjelder omsorgstjeneste. Mange som har en omsorgsoppgave tenker at det holder med en tekstmelding. Det er situasjoner der du trenger å være i hjemmet, og du trenger å se folk i øynene. Du vil motta inntrykk og inspirasjon i hjemmet som du aldri vil motta på noen annen måte.
Spørsmål
Kunne du føye noe til vår forståelse av den åpenbaring som president Nelson og andre ledere i Kirken mottar?
Eldste David A. Bednar
Mange medlemmer av Kirken snakker om hvor mye åpenbaring som har kommet siden president Nelson ble Kirkens president. De tilpasninger som kommer frem nå, har blitt drøftet og bedt om på rådsmøter i mange år, til og med tiår. I mange tilfeller er ikke åpenbaringen hva man skal gjøre, men når man skal gjøre det.
Spørsmål
Foruten å motta åpenbaring om når noe skal gjøres, får vi iblant også åpenbaring om hva som skal gjøres, ikke sant?
Eldste David A. Bednar
Ikke gjør det gjensidig ekskluderende. Det er ikke enten det ene eller det andre. Mange ganger er åpenbaringen ganske klar om hva som må gjøres. Men tidspunktet det skal utføres på er det mange mennesker sliter med. Så, etter behov kan vi motta åpenbaring både om hva vi skal gjøre og når vi skal gjøre det – ikke bare det ene eller det andre.
Spørsmål
Som lærere forbereder vi leksjonene og ber for elevene våre. Hvordan kan vi gjenkjenne inspirasjon for dem vi underviser og yter omsorgstjeneste for?
Eldste David A. Bednar
Under forberedelser og bønn vil det ofte plutselig være en tanke der, et øyeblikks inspirasjon, og et navn vil komme til ditt sinn eller du vil se et kjent ansikt. Profeten Joseph Smith beskrev det som “plutselig innskytelse”.3 Når det kommer plutselig, kan du erkjenne at du har mottatt nøyaktig det som trengs, og disse tilfellene er ganske bemerkelsesverdige.
Blant de største kildene til innsikt som du får, er spørsmålene som elevene dine stiller. Over flere år har jeg besvart spørsmål fra tusenvis av ungdommer og unge voksne. På grunn av at det er mange på møtene, lar jeg dem ofte sende spørsmålene sine som tekstmeldinger til meg på en kontrollert måte. (Jeg foreslår ikke at dere gjør det på samme måte.) Å få lese disse anonyme spørsmålene er en av de største læringsopplevelsene noen kan ha når man arbeider med unge mennesker. De spør virkelig om det de er urolige for og det de trenger hjelp med. Hvordan vet vi hva vi skal si eller undervise før vi vet hvordan de har det?
Spørsmål
Når vi søker åpenbaring, skulle vi ikke ha en huskeliste – en liste over ting vi skulle gjøre og når. Det burde i større grad være basert på prinsipper, ikke sant? Likevel har vi eksempler på Nephi, Joseph Smith og Joseph F. Smith som leser Skriftene, lytter til profeten og deretter mottar åpenbaring. Er dette prinsipper, eller er det et mønster?
Eldste David A. Bednar
Vi nyter Guds ord slik at vi kan høre og gjenkjenne Herrens røst. Når vi gjør det å søke åpenbaring om til en huskeliste – gjør disse tingene, og så vil dette skje – det er da vi er på farlig grunn. Vi må vente på Herren, være klar over og følge hans tidsplan, ikke be om åpenbaring etter vår tidsplan.
Spørsmål
Hvordan kan vi leve slik at vi alltid er beredt til åpenbaring når som helst Herren er klar til å gi den til oss?
Eldste David A. Bednar
Utsagnet beredt til er viktig. Vi skulle alltid leve beredt til åpenbaring – slik at “hans Ånd alltid kan være hos [oss]”.4
Det kan være noen som tar dette altfor langt. Vær så snill å bruke sunn fornuft.
Tenk på hvordan Oliver Cowdery ble Joseph Smiths skriver. Han hørte om gullplatene, om Joseph Smith, og hadde et ønske om å treffe Joseph. Han handlet ifølge dette ønsket.
Herren erklærte for Oliver:
“Velsignet er du for det du har gjort, for du har adspurt meg, og se, så ofte som du har adspurt, er du blitt undervist av min Ånd. Om det ikke hadde vært således, ville du ikke ha kommet til det sted hvor du nå er.
Se, du vet at du har adspurt meg, og jeg opplyste din forstand.”5
Den neste setningen i dette verset er det som utmerker seg for meg. Oliver ble inspirert og forsto ikke at han ble inspirert. Han mottok åpenbaring og forsto ikke at han mottok åpenbaring. En åpenbaring kom gjennom Joseph til Oliver for å fortelle Oliver at han hadde blitt inspirert og mottok åpenbaring.
“Og nå forteller jeg deg dette for at du kan vite at du er blitt opplyst av sannhetens Ånd.”6
Det er det jeg mener med at hans Ånd alltid kan være hos oss.
Spørsmål
Du nevnte at Nephi og brødrene hans kastet lodd for å finne ut hvem som skulle gå og be om å få messingplatene, og deretter prøvde å kjøpe dem med gull og sølv. Når vi må gjøre noe, hvordan kan vi forsikre oss om at vi gjør det på riktig tidspunkt? Hvordan kan vi vite at vi gjør det riktig?
Eldste David A. Bednar
Nephi begikk ikke noe feiltrinn eller tok feil av tidspunktet. Det var en erfaring der han lærte, linje på linje og bud på bud. Han ble forberedt gjennom hvert forsøk – “for [han] visste ikke på forhånd hva [han] skulle gjøre”.7
Hvis vi gjør vårt beste og strever for å innvie oss og være hengivne, kommer vi ikke til å påvirke noen på en upassende måte. Himmelen har styring på dette verket, ikke du og jeg. Som medlem av De tolv apostlers quorum, har jeg oppdrag hele tiden som jeg vet jeg umulig kan klare på egenhånd. Når du gjør ditt beste, blir du forøket og foredlet. Du vil ikke bestandig ha bevisst viten om hvilket tidspunkt som er det rette. Bare gjør ditt aller beste.
President Hinckley underviste ofte: “Alt ordner seg.” Og jeg trodde på det, men likevel tenkte jeg: “Kom igjen, det må være noe mer enn det.” Jo eldre jeg blir, desto mer forstår jeg at det er det eneste svaret. Gud kommer ikke til å la deg være alene i forsøk på å hjelpe og gi næring og omsorg til hans barn. Hvis du gjør ditt beste og handler rettferdig, vil det ordne seg. Og du vil få noen lærdommer underveis.
Spørsmål
Hvordan kan vi undervise elever som føler seg utilstrekkelige, at de skulle være rede til åpenbaring hele tiden? Det kan synes å være en overveldende oppgave for dem.
Eldste David A. Bednar
Istedenfor å tenke: “Hva skal jeg si til dem?” skulle fokuset være: “Hva skal jeg spørre dem om?” Og ikke bare: “Hva skal jeg spørre dem om”, men også “hva skal jeg oppfordre dem til å gjøre?”
Selve handlingen med å stille spørsmål er å oppfordre dem til å handle. Hvis denne eleven vil svare, er det et uttrykk for tro på Kristus. Tro er både et handlingens og kraftens prinsipp. Når vi handler i overensstemmelse med Kristi læresetninger, blir vi velsignet med hans kraft. Det de fleste ønsker, er først å ha kraften så vi kan handle. Det går ikke.
Vårt formål skulle ikke være: “Hva skal jeg fortelle dem?” Isteden er spørsmålet vi kan stille oss selv: “Hva kan jeg oppmuntre dem til å gjøre? Hvilke inspirerte spørsmål kan jeg stille, som, hvis de er villige til å respondere, vil begynne å innby Den hellige ånd inn i deres liv?” Spørsmålene som kan stilles er veldig enkle, som for eksempel: “Hva lærer du?” Ved å besvare spørsmål innbyr denne personen Den hellige ånd til å veilede hans eller hennes svar. Vår rolle er å gjøre det trygt å drøfte disse tingene og oppfordre dem til å handle slik at Den hellige ånd kan undervise.
Hvis du er glad i dem og virkelig prøver å gjøre det som himmelen ønsker, vil du bli veiledet på de enkleste måter. Spørsmål trenger ikke å være kompliserte. Du prøver å finne ut hvor de befinner seg i sin forståelse fordi du virkelig bryr deg om dem.
Det er alltid betimelig omtanke for unge mennesker som forlater Kirken. Det er bare for mange som ikke har blitt invitert til å lære selv. De stoler ganske enkelt på hva andre har fortalt dem. “Hvis alt dere eller jeg vet om Jesus Kristus og hans gjengitte evangelium er det andre mennesker lærer eller forteller oss, da er fundamentet for vårt vitnesbyrd om ham … bygget på sand.8 Det er derfor det å oppfordre dem til å handle og lære selv hjelper dem til å bygge et sterkere fundament.
Spørsmål
En ung mann leste Mormons bok for første gang og konkluderte med at han ikke hadde følt Ånden. Kanskje han ventet på at engler fra himmelen skulle erklære at det var sant. Hvordan kan vi hjelpe i slike situasjoner?
Eldste David A. Bednar
Det er mange utrolig trofaste medlemmer av Kirken som tror at de ikke holder mål fordi de ikke har hatt dramatiske opplevelser som dem som noen ganger er beskrevet på faste- og vitnesbyrdsmøtet. Dramatiske opplevelser er ikke normen. Hvis du ærer dine pakter og streber fremover, gjør du det bra, og er normal. Saulus ble ikke omvendt av lyset. Alma den yngre ble ikke omvendt av engelen.
“La alltid dine tanker være prydet med dyd, da skal du ha større frimodighet for Guds åsyn.”9 Ikke tillit til deg – tillit til Dem, for å få gjort det ingen av oss kan gjøre.
Bror Chad Webb
Det som tilskynder til å gjøre godt, til å tro på Kristus, er av Gud.10 Vi vil kanskje bli overrasket en dag over å oppdage at de tanker som vi trodde var våre, i virkeligheten var fra Den hellige ånd. Når vi prøver å gjøre godt, vil våre tanker og våre ønsker bli veiledet av Den hellige ånd.
I president Nelsons tale om åpenbaring oppfordret han oss til å utøse vårt hjertes følelser til vår himmelske Fader, snakke med ham, være ærlig mot ham og deretter lytte. Han ba oss skrive ned de inntrykk som kommer og så handle utfra dem. Så sa han: “Når du gjentar denne prosessen dag etter dag, måned etter måned, år etter år, vil du ‘vokse inn i åpenbaringens prinsipp’”.11
Det meste av inspirasjon som har vært til meg personlig, kom ikke mens jeg ba. Jeg ber. Jeg grunner. Jeg prøver å skrive ned inntrykk som kommer. Men når jeg gjør noe, da kommer inspirasjonen. Under en leksjon, når man synger en salme, når man snakker med noen eller i andre sammenhenger, vil svar på bønn begynne å komme.
Eldste David A. Bednar
Et varsko: Hvordan åpenbaring mottas kan variere for mennesker over hele verden. For eksempel, i Afrika har folk ofte bemerkelsesverdige drømmer. Det er ikke uvanlig at misjonærene møter noen på gaten som sier: “Jeg så dere i en drøm, og dere har et budskap fra Gud. Jeg ønsker å høre det dere har å fortelle meg.” Jeg har ikke slike drømmer som noen av de trofaste hellige i Afrika har.
Vi underviser i stor grad fra vår egen erfaring, så vi må være forsiktige så vi ikke pålegger andre vårt erfaringsmønster. Det betyr ikke at deres mønster er mindre gyldig eller nyttig. Husk at det er en rekke forskjellige måter Herrens Ånd kan få kontakt med noens sinn og hjerte på.
Vær snill og vær åpen for et vidt spekter av ting du kan innby og oppfordre noen til å gjøre for å kunne handle og lære selv.
Spørsmål
Hvordan kan vi øke vår tillit til vår evne til å motta personlig åpenbaring og ikke stole på en prosess vi kan ha hørt eller lest om fra en annen?
Eldste David A. Bednar
Et sitat fra president Joseph F. Smith er en fantastisk ressurs for en som begynner denne reisen med å få tillit til å motta åpenbaring:
“Vis meg siste dagers hellige som trenger mirakler, tegn og syner for å holde seg trofaste i Kirken, og jeg vil vise dere medlemmer av Kirken som ikke har sitt liv i orden i Guds øyne, og som befinner seg på glatte stier. Det er ikke ved mirakuløse tilkjennegivelser vi skal vinne fotfeste i sannheten, men ved ydmykhet og trofast lydighet mot Guds bud og lover …
Som gutt ba jeg ofte Herren vise meg et eller annet fantastisk så jeg kunne få et vitnesbyrd. Men Herren holdt undere tilbake fra meg og viste meg sannheten, linje på linje … inntil han hadde latt meg føle sannheten like fra issen og ned til fotsålene, og inntil tvil og frykt var fullstendig vasket bort. Han behøvde ikke sende en engel fra himlene for å gjøre dette, ei heller behøvde han tale med en erkeengels basun. Ved den levende Guds Ånds stille hvisken ga han meg det vitnesbyrd jeg har i dag.
Og ved dette prinsipp og ved denne kraft vil han gi alle menneskenes barn en kunnskap om sannheten som vil bli hos dem, og den vil bevirke at de kjenner sannheten likesom Gud kjenner den, og at de gjør Faderens vilje likesom Kristus gjør den. Intet mål av fantastiske tilkjennegivelser vil noen gang bevirke dette.”12
Alle som strever kan ta de første trinnene og gjøre det Joseph F. Smith gjorde.
Noen medlemmer av Kirken ønsker å se et lys på veien til Damaskus før de vil tro. Virkelig? Var Saulus i en slik tilstand at han kunne gjenkjenne den milde, lave røsten? Han måtte få en åndelig vekker. Mange forventer å se en engel slik Alma den yngre gjorde. Virkelig? Alma var ikke i en slik tilstand at han kunne motta den milde, lave røsten. Han måtte få en åndelig vekker. Og president Og Joseph F. Smith vitnet om at det er hverken lyset eller engelen. Det er å gjenkjenne den lave, milde røsten som gir tillit. Bare gå og gjør.
Hvis vi ikke holder budene, kan vi ikke ha denne tilliten til oss selv, og vi vil ikke ha Åndens ledsagelse. Det finnes unge mennesker som trenger å omvende seg, og det finnes unge mennesker som er så strenge med seg selv at de aldri tror de er gode nok. Du trenger ikke å være fullkommen, du må ganske enkelt oppriktig omvende deg, være god, gjøre ditt beste og strebe fremover.
Spørsmål
Du har snakket og skrevet mye om å være elevsentrert og fokusert på deres fremgang. Er det mer du ønsker å undervise oss om å innby Den hellige ånd i den prosessen?
Eldste David A. Bednar
Velg en lærer blant dere, og la ikke alle tale på én gang, men la én tale om gangen og la alle lytte til det han sier, slik at når alle har talt, kan alle være oppbygget av alle, og for at alle kan få det samme privilegium.”13 Vi er ikke lærerne, det er det Den hellige ånd som er. Dette verset er en anmodning om å velge Den hellige ånd til å være læreren. Og “et mønster” – ikke det eneste mønsteret – er å la én tale om gangen og la alle lytte til det han sier. Det høres så enkelt ut, og det ser kanskje enkelt ut.
Hvis folk føler seg trygge, kan de gi stemme til noen av spørsmålene sine og det de er usikre på. De lærer ikke av andre mennesker i rommet i den forstand, men det noen sier kan gjøre det mulig for Den hellige ånd å undervise dem individuelt. De deltar i et kollektivt uttrykk for tro på Herren Jesus Kristus, slik alle i den settingen ber, søker og banker på. Og i denne individuelle og kollektive trosutøvelsen, innbyr vi. Ordet velge betyr ikke utpeke. Vi kan ikke utpeke Den hellige ånd til å være læreren, men vi kan innby og oppfordre Den hellige ånd til å være læreren.
På et møte med misjonærer drøftet vi mange saker, og jeg spurte misjonærene: “Hva hører dere som ikke har blitt sagt?” En 18 år gammel misjonær som hadde vært på misjonsmarken i fire uker, svarte: “Eldste Bednar, om jeg hører det gjennom din røst eller gjennom en annen misjonærs røst, er det et budskap til alle. Hvis jeg føler det i mitt hjerte eller får en tanke i mitt sinn, er det fra Gud og bare til meg.” Ble dere imponert av dette svaret? Hvor lang tid vil det ta å undervise noen eller skape et eller annet slags rollespill eller andre erfaringer der en 18-åring vil få denne åndelige innsikten?
Å invitere andre til å handle – til å utøve sin tro – bidrar til å innby Den hellige ånd til å undervise dem individuelt og alle i fellesskap.
Det er så viktig å være elevsentrert og innby Den hellige ånd til å være læreren. Vi har en rolle å fylle. Vi står for innbydelsen og oppfordringen og veiledningen, men så gjør Den hellige ånd ting på bemerkelsesverdige måter.
Spørsmål
En ung dame spurte meg om jeg husket at jeg lærte henne et bestemt prinsipp. Hun sa at det forandret livet hennes for bestandig. Jeg husket situasjonen, og jeg underviste henne ikke det i det hele tatt. Hun gikk faktisk glipp av poenget med det jeg prøvde å undervise. Hun ble undervist av Ånden. Hvordan hjelper vi elevene å forstå at de mottar åpenbaring, slik at de kan ha tilliten de trenger for å søke den mer for seg selv?
Eldste David A. Bednar
Hva kunne du oppfordre henne til å gjøre slik at hun kan ha øyne til å se det hun før ikke har sett?
Den hellige ånd vil minne oss om alt.14 Hun hadde en bemerkelsesverdig opplevelse der hun hørte noe som helt klart ikke ble sagt. Hjelp henne å avdekke det. Be henne om å tenke på erfaringen hun hadde og finne ett eller to slike tilfeller til. Hjelp henne med å finne et mønster i disse to eller tre tingene som har skjedd, og oppdage hva som tilveiebragte den åndelige innsikten.
Det er stort mangfold blant våre unge, og de har alle slags utfordringer og problemer. Men vi burde forvente av dem at de er det vi forteller dem at de er. Og vi skulle innby dem til å handle. Og dere vil bli forundret over det de kommer frem til. Tenk først på hva du kan oppfordre dem til å gjøre, slik at de kan lære det de trenger å lære.
Spørsmål
Kan du hjelpe oss å forstå, eller kanskje lære, hvordan man lytter og observerer bedre?
Eldste David A. Bednar
Jeg vil anbefale at dere får tak i en rimelig, pocketutgave av Mormons bok og leser den fra begynnelse til slutt, og ser etter alle tilfeller av “øyne til å se og ører til å høre med”, eller lignende ord. Se også i Lære og pakter og i Det nye testamente. Når du går til Skriftene som en som virker – en som spør, søker og banker på – med spørsmålet ditt: “Hvordan kan jeg se det jeg vanligvis ikke ser? Hvordan kan jeg høre det jeg vanligvis ikke hører?” Når du går til Skriftene med disse spørsmålene, vil Den hellige ånd undervise deg og gi svar på spørsmålene dine. Jeg kan ikke gi dere det. Den hellige ånd vil undervise dere individuelt, i det stille og personlig om hva svaret er for deg.
La meg gi et eksempel. Min hustru, Susan, har alltid vært en utrolig trofast besøkende lærerinne. Da det ble justert til omsorgstjeneste og president Nelson ba om “høyere og helligere”15 måter å yte omsorg på, lyttet Susan, og ønsket å finne ut hva det var. Etter å ha grunnet og bedt, kom hun til en makeløs konklusjon – å spørre søstrene hun har omsorg for: “Hva betyr høyere og helligere for deg i vår omsorgstjeneste?”
Det er det enkleste og mest opplagte spørsmål du kan stille, men svarene fra søstrene var forbløffende. Én søster ba om at de dro til tempelet sammen. En annen søster foreslo å lese en generalkonferansetale og deretter komme sammen til lunsj og drøfte det de hadde lært. Susan lurte på om hun hadde gjort noe på gal måte tidligere. Hun hadde ikke gjort noe galt. Høyere og helligere – øyne ble åpnet for å se på måter de ikke hadde sett før.
Spørsmål
I de få minuttene som gjenstår, kunne du fortelle hva du enn ønsker å dele og ditt vitnesbyrd?
Eldste David A. Bednar
Jeg er glad i dere. Jeg er glad i den dere er og det dere etterstreber å bli. Jeg setter stor pris på det dere gjør. Vi kan alle forbedre oss, men jeg sier: “Tusen takk.” Jeg sier takk på vegne av Det første presidentskap og De tolvs quorum og Kirkens skolestyre.
Å leve på jorden i denne perioden av evangelieutdelingen i tidenes fylde er en enestående velsignelse. For endel år siden fortalte president Gordon B. Hinckley meg gjentatte ganger at “David, dette er en den mest storartede tid i Den gjenopprettede kirkens historie.” Og han hadde helt rett.
Tenk på alt som vi er velsignet ved å oppleve. Tenk på at dette året er 200-årsjubileet for Det første syn. Templer er bekjentgjort i Papua Ny-Guinea og i Phnom Penh i Kambodsja. Vi har misjonærer i Sovjetunionen og tidligere kommunistland og et tempel i Ukraina. Dette er en den mest storartede tid i Den gjenopprettede kirkens historie.
Vi har et konkret ansvar i dag. Hvis vi har blitt spart til denne tiden, er det fordi vi har mye å gjøre, og vi har en rolle i å hjelpe den oppvoksende generasjon å være klar for det. Dette er en den mest storartede tid i Den gjenopprettede kirkens historie – den største motgangen og de største mulighetene. Sammen i denne tiden har vi denne muligheten til å tjene, til å bære vitnesbyrd, til å yte omsorgstjeneste og til å hjelpe.
Jeg ber om at Den hellige ånd vil fylle avstanden mellom ordene jeg uttrykker og det jeg ønsker å formidle. Jeg vitner om at Faderen og Sønnen viste seg for Joseph Smith for 200 år siden. Jeg vitner om at Faderen er vår Far, og han er opphavsmannen til planen for lykke. Jeg vet og jeg vitner om at Jesus Kristus er Gud den evige Faders enbårne Sønn. Jeg vitner om at han lever. Han er oppstanden. Graven er tom. “Han er ikke her, han er oppstått.”16
Jeg vitner om at gjennom profeten Joseph Smith, har prestedømmets myndighet og prestedømsnøkler blitt gjengitt til jorden, og det at Faderen og Sønnen viste seg, innledet evangeliets gjengivelse. Jeg vitner om at gjenopprettelsen pågår nå.
Jeg bærer dette vitnesbyrd, og jeg uttrykker min kjærlighet til dere i Herren Jesu Kristi hellige navn. Amen.