Har jeg sett Guds hånd i mitt liv?

Søster Susan Bednar

Kirkens skoleverks andakt for unge voksne • 3.mars 2013 • University of Texas Arlington

Når jeg reiser over hele verden sammen med min mann, er det trist å se at mange unge mennesker føler seg alene og tviler på at Herren kjenner dem personlig eller elsker dem. Jeg har bedt angående prinsipper jeg kunne understreke i kveld som kan hjelpe dere å vite at Herren kjenner dere og elsker dere. Jeg ber om at Ånden vil hjelpe meg å fremføre dette budskapet.

Jeg kommer til å bruke ord fra en Seminar-sang til å organisere talen min:

Vi må ha ører å høre Herrens ord med,
og øyne til å se hans plan,
føtter til å følge hans vei
og hjerter til å forstå.

(Steven K. Jones, “Hearts that Understand,” Hold to the Rod Songbook [1988], 20)

Ører til å høre Herrens ord

Først må vi ha ører til å høre Herrens ord. Vi kan høre Herrens røst når vi studerer Skriftene (se L&p 18:34–36). Da jeg var på deres alder, var Spencer W. Kimball Kirkens president. Et sitat fra ham har veiledet meg gjennom hele mitt liv. Han sa: “Jeg oppdager at når mitt forhold til Guddommen blir tilfeldig, og når det synes som om intet guddommelig øre hører og ingen guddommelig røst taler, er jeg langt, langt borte. Hvis jeg da fordyper meg i Skriftene, minsker avstanden og åndeligheten vender tilbake” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Spencer W. Kimball [2006], 68–69).

Jeg vitner om at hvis vi har ører å høre Herrens ord med, vil vi føle hans kjærlighet når han taler til oss gjennom Skriftene.

Øyne til å se hans plan

For det annet må vi ha øyne til å se hans plan. En dag tenkte jeg på en hjemvendt misjonær jeg kjente, da jeg uventet fikk e-post fra henne. Hun fortalte at hun følte at Herren utførte mirakler gjennom henne på misjonsmarken, men siden hun kom hjem, hadde hun noen ganger lurt på om han virkelig var oppmerksom på henne.

I mitt svar til henne formidlet jeg noen viktige råd eldste Henry B. Eyring ga til studenter ved BYU-Idaho. Han sa: “Jeg velsigner dere med at dere, hvis dere vil be om å bli vist hvor Guds hånd grep i inn livet deres den dagen, hver dag vil kunne se det. Det vil bli tilkjennegitt for dere. Dere vil se at han leder og veileder og oppløfter dere, og at han kjenner dere” (“A Steady, Upward Course” [andakt ved Brigham Young University-Idaho, 18. sep. 2001], web.byui.edu/devotionalsandspeeches).

Jeg forklarte så at jeg ba daglig om denne velsignelsen og hadde sett Guds hånd strekke seg ut og berøre meg gjennom hennes gjennomtenkte melding. Jeg forsikret henne om at vår himmelske Fader ville gjøre det samme for henne.

Jeg vitner om at hvis vi ber om øyne til å se hans plan, vil vi være klar over Guds engasjement i vårt liv, og vite at han kjenner oss.

Føtter til å følge hans vei

For det tredje må vi ha føtter til å følge hans vei. Mange unge voksne blir desillusjonerte, nedslåtte og motløse fordi ting de trodde ville skje i deres liv, ennå ikke har skjedd. Noen tror feilaktig at om Gud ikke har gitt dem den lykke eller de velsignelser de håpet på eller trodde de fortjente, så bryr han seg ikke. For å vise sin misnøye med Gud, mister noen troen, vanærer pakter, setter sin lit til verdslige gleder og vender seg bort fra Gud og til seg selv. Istedenfor å ha føtter til å følge rettferdighetens vei, avviker de fra evangeliets vei, vandrer av sted og blir borte. Vi kjenner alle noen som er “utenfor veien”. Vi kan føle Guds kjærlighet i vårt liv når vi ser manges positive reaksjon når vi strekker oss ut for å tjene og redde.

Herrens vei er tydelig merket av profeter, seere og åpenbareres læresetninger. Neste måned er det generalkonferanse. Jeg vitner om at hvis vi ydmykt prøver å velge oss ut et spørsmål eller en bekymring å ta med oss til konferansen, vil Herren svare oss gjennom hans salvede tjeneres budskap. Vi vil føle hans kjærlighet og omtanke og få større mot og stødige føtter til å følge hans vei nå og for alltid.

Hjerter til å forstå

For det fjerde trenger vi hjerter til å forstå den gave som Jesu Kristi forsoning er. Eldste Bednar har sagt: “Det er én ting å vite at Jesus Kristus kom til jorden for å dø for oss – dette er fundamentalt og grunnleggende for Kristi lære. Men vi må også forstå at Herren ønsker, gjennom sin forsoning og ved Den hellige ånds kraft, å bo i oss – ikke bare for å rettlede oss, men også for å gi oss kraft” (“Forsoningen og reisen gjennom jordelivet,” Liahona, april 2012, 12).

For meg gir Jesu Kristi forsoning individuell trøst og et klart bevis på Guds kjærlighet til oss. Den styrker oss til å gjøre vanskelige ting – ting vi ikke tror vi kan klare. Den hjelper oss å holde fast når vi ikke forstår Guds vilje og tidsplan i vårt liv. Jeg vitner om at Gud lever og at vi vil føle hans kjærlighet og vite at han kjenner oss hvis vi vier vårt hjerte til mer fullstendig å forstå velsignelsene av hans Sønn Jesu Kristi forsoning.

Vi må ha ører å høre Herrens ord med,
og øyne til å se hans plan,
føtter til å følge hans vei
og hjerter til å forstå.
(Jones, “Hearts that Understand,” 20)

I Jesu Kristi navn. Amen.