Den fullkomne gave

President Henry B. Eyring

Førsterådgiver i Det første presidentskap

I julen feirer vi vår himmelske Faders fullkomne gave, hans elskede Sønn Jesus Kristus, verdens Frelser. Som et symbol på denne største av alle gaver, blir julen for de fleste av oss en tid for å finne glede i å gi til andre. Dere og jeg har lært av erfaring hvor krevende det kan være.

I 1970 var jeg far til tre unge gutter. Som mange uerfarne foreldre, jobbet jeg hardt for å forsørge en voksende familie. To dager etter visste jeg at jeg måtte dra på en lang forretningsreise, og dermed overlate til min hustru Kathleen å ta seg av guttene i skoleferien. Vi visste at deres lykke godt kunne avhenge av å ha gode julegaver å leke med, så vi valgte våre gaver med omhu. Til vår eldste sønn, som da var syv, ga vi et barometer, en innretning for varsling av været.

Vi oppdaget at den trengte litt montering. Min sønn og jeg satte oss ned for å sette sammen det flotte nye barometeret hans. Vi la ut en mengde deler og studerte omhyggelig den innviklede monteringsanvisningen.

Etter noen timer ble det klart for meg at selv om vi monterte alle delene riktig, syntes noe å være galt med mekanismen for å få barometerets væske til å gå opp og ned. Jeg prøvde å skjule min tvil for min sønn, men sent den kvelden, etter at han hadde lagt seg, var jeg så frustrert at jeg brukte dagboken min til å kladde et klagebrev til selskapet som laget barometeret. Her er en del av det brevet, som jeg er glad for at jeg aldri sendte:

“Vår sønn er storfornøyd med barometeret sitt. Han er syv og har tro på at noe så flott sikkert må virke. Jeg håper at været ikke forandrer seg før vi får svaret, ettersom jeg ikke ønsker å snike meg ovenpå for å lure ham ved å stille det for hånd, og jeg vil ikke at han skal miste troen på barometeret deres. … Vær så snill å fortelle meg hvordan jeg kan få det til å fungere. Det er ikke deres troverdighet, men min som vil lide om dere ikke hjelper.”

Menneskelig hjelp kom ikke i tide til å få denne julegaven til å fungere. Men vår sønn, som nå er far selv, husker den kjærligheten vi delte mens vi hjalp hverandre. Og han føler fortsatt troen vi hadde på den ufeilbarlige orden i Guds skapelse av jorden og atmosfæren som gjør kunsten å varsle været mulig. Denne troen var uforminsket etter våre desperate forsøk på å få et barometer til å fungere.

Dette lærte oss det dere vet av egen erfaring: Å lykkes med å gi glede i julen innebærer vanligvis hjelp fra andre. Den kommer sjeldent av ensom innsats. Samarbeid med andre sprer gleden og gjør den mer varig. Og kanskje viktigst av alt, å fremkalle tro på Frelseren, Skaperen av og kilden til all varig lykke, innbyr Guds rene kjærlighet, som er den største av alle gaver og den sikre kilde til varig glede.

Denne realiteten sank dypere ned i vårt hjerte en jul mange år etter vår opplevelse med barometeret.

Jeg bestemte meg for å tegne og bygge en skattekiste til min hustru. Jeg trengte storsinnet hjelp fra mange andre som hadde verktøy og ferdigheter som jeg manglet. Jeg arbeidet sammen med dem i flere uker. Jeg trengte også Den hellige ånds hjelp til å finne måter å formidle kjærlighet og tro på evangeliet ved denne gaven.

På lokket skar jeg ut vårt familiemonogram. På forsiden satte jeg to paneler. På ett panel skar jeg ut min forbokstav, og min hustrus forbokstav på det andre. Kisten kan bare låses opp ved hjelp av to forskjellige nøkler, en til å åpne låsen ved min forbokstav og den andre låsen ved min hustrus forbokstav.

Vi bruker nå denne gaven som en familie-skattekiste. Så den julen da den lå under treet, og alle dager siden, har synet av denne kisten fylt vårt sinn og hjerte med kjærlighet til hverandre og takknemlighet for Frelserens offer som gjør ekteskap og evige familier mulig. Kisten, som nå er fylt med familiebilder og noteark med julemusikk, står i nærheten av det gamle pianoet i stuen vår. Å lage denne gaven bragte en følelse av kjærlighet til familien og til Mesteren.

Fra tid til annen treffer jeg fortsatt og takker dem som hjalp meg å lage kisten. Når jeg ser dem igjen, kan jeg føle gleden vi delte da vi laget en kjærlighetsgave til en familie og et symbol på den kjærligheten vi deler for Frelseren. Jeg ser glede i mine venners smil, akkurat som jeg gjorde da vi arbeidet sammen med kisten.

Dere vet av erfaring fra julehøytider at en slik delt glede kan komme av å lage og gi selv enkle kjærlighetsgaver. For eksempel har mange av dere hjulpet et barn å levere småkaker til dem som føler seg spesielt ensomme i julen. For dem som mottar denne beskjedne gaven fra et barn, kan den synes like verdifull som røkelse. Og et barn som kommer med en slik gave, kan minne dem om de vise menn som kom med gaver fra Østen til Frelseren. Både giver og mottaker kan minnes Kristus og føle kjærlighet og takknemlighet.

Unge menn og unge kvinner i Kirken, sammen med sine ledere, kan gi gaver av kjærlighet og vitnesbyrd i våre templers døpefonter. Å ha flere templer nærmere de unge gjør denne opplevelsen av å gi mulig for flere og flere av dem, og de kan få den oftere. Kloke biskoper og ungdomsledere hjelper ved sin oppmuntring. Noen utfører til og med tempeltjeneste sammen med ungdommene. De deler alle på å tilby velsignelsen av den rensing og lutring som Frelseren gjorde tilgjengelig, til dem som ikke var i stand til å motta denne gaven mens de levde.

Et økende antall misjonærer samarbeider med Frelseren og sine ledsagere om å tilby det evige livs gave. Med endringen i alderskravet til misjonærtjeneste, vil mange flere føle gleden av å gi denne uvurderlige gaven. Misjonærer gir også Mormons bok til alle de møter. Det er en gave av kjærlighet og en gave av vitnesbyrd, laget ved Guds inspirasjon til trofaste profeter over flere århundrer. Frelseren trengte disse profetenes hjelp til å lage gaver av vitnesbyrd i Mormons bok, og han trenger misjonærenes hjelp til å dele den ut.

Familier gir også uvurderlige gaver av kjærlighet og vitnesbyrd i julen ved musikk så vel som ord. Som ung gutt sto jeg sammen med familien min rundt vårt Winkler-piano, som nå er mer enn 100 år gammelt. Dette pianoet står i stuen vår, nær skattekisten. Pianoet er fortsatt et verdifullt arvestykke fordi det var kjært for min mor som en gave fra hennes mann da de var fattige. Mine foreldre hadde opplevd fattigdom, så de var sparsommelige. Julegavene vi fikk, var beskjedne. Men min mor hadde en fyldig sopranstemme. Hun spilte piano i julen mens hun ledet oss i å synge kjente julesanger og hellige salmer.

Jeg vet ikke om hun tenkte på at hun inviterte oss til å få del i en varig gave. Men selv som ung gutt følte jeg usigelig glede av å synge disse sangene. Musikken fylte vårt lille hjem med en ånd av fred. Jeg kunne føle kjærligheten ikke bare fra min mor og far og to brødre, men fra min himmelske Fader og vår Frelser Jesus Kristus.

Jeg fornemmet at den kjærligheten jeg følte da, var noe jeg hadde opplevd før dette livet, i åndeverdenen. Jeg ønsket mer enn noe annet å føle den i mitt eget hjem en dag. Og jeg ønsket å leve slik at jeg kunne vende tilbake med min egen familie til vårt himmelske hjem, der jeg visste at vår himmelske Fader og Frelseren ville vente. Når jeg ser skattekisten og pianoet nå, kommer minnene om kjærlighet sammen med min familie og kjærlighet fra Frelseren strømmende over meg igjen.

Når vi synger i kor, familier og klasser, og når vi har lyttet sammen i kveld, minner julesangene oss om våre jubelrop da vi fant ut at vi kunne komme til denne verden og bli gitt en Frelser som kunne forløse oss. En dag vil vi synge disse sangene sammen med himmelens hærskarer.

Det er min bønn at Ånden vil velsigne oss denne julen og i årene som kommer, med evne til å gi andre gaver av kjærlighet og vitnesbyrdet om Jesus Kristus og hans gjengitte evangelium. Jeg vet at Ånden kan lede hver av oss på mange og enkle måter til å gi kjærlighet, tro og glede til andre i denne gledesfylte tiden.

Jeg vitner om at Jesus Kristus i bokstavelig forstand var Guds sønn og verdens Frelser. Han var den fullkomne gave fra vår kjærlige Fader. I denne og enhver tid inviterer vår Frelser oss til å bli med ham og andre for å gi gledens uvurderlige gave. Det ber jeg om at vi vil, i Jesu Kristi navn. Amen.