Julens sanne glede
Av president Thomas S. Monson
Mine kjære brødre og søstre, det er en glede for meg å være sammen med dere i kveld når vi feirer, med ord og toner, vår Frelser og Forløser – ja, vår Herre Jesu Kristi fødsel.
Julen er en strålende tid på året. Det er også en travel tid for de fleste av oss. Det er mitt håp og min bønn at vi ikke må bli så oppslukt av høytidens press at vi legger vekt på feil ting og går glipp av de enkle gledene ved å minnes den Helliges fødsel i Betlehem.
Vi finner ikke julens sanne glede ved å mase og jage for å få gjort mer. Vi finner julens sanne glede når vi gjør Frelseren til høytidens fokus.
Han ble født i en stall og svøpt i en krybbe, men kom fra himmelen for å leve på jorden som en jordisk mann og opprette Guds rike. Hans strålende evangelium forandret verdens tenkemåte. Han levde for oss, og han døde for oss. Hva kan vi gi ham til gjengjeld?
Jeg elsker den engelske poeten Christina Rossettis ord:
Hva kan jeg gi Ham,
fattig som jeg er?
Hvis jeg var hyrde,
ville jeg gi et lam.
Hvis jeg var vismann,
ville jeg gjøre min del.
Men hva kan jeg gi Ham?
Mitt hjerte fullt og helt.1
Vår julefeiring skulle gjenspeile den kjærlighet og uselviskhet som Frelseren lærte oss. Det er ved å gi, ikke ved å få, at julens ånd slår ut i full blomst. Vi er mer vennlig stemt overfor hverandre. Vi strekker oss ut i kjærlighet for å hjelpe de mindre heldigstilte. Vårt hjerte mildnes. Fiender blir tilgitt, venner husket og Gud adlydt. Julens ånd opplyser sjelens billedvindu, og vi ser ut på verdens travelhet og blir mer interessert i folk enn ting. Den sanne betydningen av julens ånd er ensbetydende med Kristi ånd.
President David O. McKay sa: “Sann lykke kommer bare ved å gjøre andre glad – den praktiske anvendelse av Frelserens lære om å miste sitt liv for å finne det. Kort sagt, julens ånd er Kristi ånd, som får vårt hjerte til å gløde av broderlig kjærlighet og vennskap og tilskynder oss til å gjøre gode tjenestegjerninger.
Det er Jesu Kristi evangeliums ånd, og lydighet mot denne vil bringe fred på jorden, fordi det betyr velvilje mot alle mennesker.”2
Måtte vi gi slik Frelseren ga. Å gi av seg selv er en hellig gave. Vi gir som et minne om alt Frelseren har gitt. Måtte vi også gi gaver som har evig verdi, i tillegg til våre gaver som til slutt går i stykker eller blir glemt. Hvor mye bedre verden ville være hvis vi alle ga av vår forståelse og medfølelse, av tjeneste og vennskap, av vennlighet og mildhet.
Nå som julen omslutter oss med all sin prakt, måtte vi, i likhet med de vise menn, søke en strålende, utvalgt stjerne til å lede oss i vår feiring av Frelserens fødsel. Måtte vi alle foreta reisen til Betlehem i ånden, og komme med et ømt, omsorgsfullt hjerte som vår gave til Frelseren.
Mine brødre og søstre, måtte alle og enhver få en gledelig jul. Dette er mitt håp og min bønn i Jesu Kristi, vår Frelsers hellige navn. Amen.